Viktig fagsamling for driftsoperatører
En sprekk på størrelse med en femkroning i et vannrør førte til totalhavari på forbrenningsanlegget til Jönköping Energi i Sverige. Hva kan vi lære av det?
– Dette viser hvordan ting fort kan gå galt hvis uhellet først er ute. Bransjen må bli flinkere til å dele kunnskap og lære av hverandres erfaringer, sier Tore Jan Hodnemyr, driftssjef ved Returkraft AS i Kristiansand.
Hodnemyr og Returkraft var vertskap for den første fagsamlingen for operatører og driftsledere som har vært arrangert i Norge. 60 nøkkelpersoner fra 11 avfallsforbrenningsanlegg i Norge deltok på samlingen i Kristiansand 26. og 27. april. I to dager satt deltakerne sammen og delte egne opplevelser, risikosituasjoner og forebyggende tiltak.
Blant temaene var opp- og nedkjøring av anlegg, vedlikeholdsrutiner, nødprosedyrer og kritiske komponenter i ovn og kjeler. Mulige løsninger ble lansert og diskutert i arbeidsgrupper og i plenum.
– Her var det mye nyttig å ta med seg. Jeg kjente meg igjen i mange av de scenariene som ble beskrevet. Vi kan åpenbart forbedre en del prosedyrer og rutiner hos oss, sier Jan André Korneliussen, operatør på Forus Energigjenvinning i Rogaland.
Da alt gikk galt
Den dramatiske historien fra Jönköping Energi dannet et dramatisk bakteppe for fagsamlingen. Klokken 11.00 onsdag 5. oktober i 2016 var starten på et langvarig mareritt for eiere og ansatte av forbrenningsanlegget som produserer strøm og fjernvarme til over 30 000 husholdninger i den svenske byen.
En tilsynelatende bagatellmessig lekkasje i en varmeveksler på forbrenningsovnen førte til totalhavari og skader for 30 millioner kroner. Det skulle gå ni uker og ytterligere mange millioner kroner i produksjonstap før anlegget var i drift igjen.
Anleggets tekniske sjef, Mikael Lindberg, gikk gjennom hendelsesforløpet steg for steg. Vanntilførselen til en høytrykks varmeveksler som regulerer temperaturen på røykgassen fra ovnen (economiser) fikk en lekkasje. Den førte til at anlegget stoppet. Driftsansvarlig valgte å la bålet i ovnen brenne helt ut, i stedet for å tømme kjelen for resten av det brennende avfallet. Nedbrenningen tok nesten et døgn. Da kjelen var tom for brennende avfall, ble varmeveksleren reparert. Kjelen ble fylt med vann og klargjort for start.
– Under oppstartingen oppdaget vi store lekkasjer i kjelen og skjønte at det det hadde skjedd dramatiske ting. Kjelen hadde blitt utsatt for enorme krefter som følge av overoppheting og ukontrollert varmeekspansjon. Kraftige stålkonstruksjoner var blitt bøyd, hele ovnskjelen hadde vridd seg, og flere kraftige stag som holder kjelen var blitt strekt, forklarer Lindberg.
Kaotisk
Lindberg og hans kolleger har analysert hendelsesforløpet for å se om noe kunne vært gjort annerledes. Da lekkasjen i economiseren oppsto, kom situasjonen ut av kontroll. Det ble det tilløp til kaos og panikk i kontrollrommet. Minst 20 personer samlet seg der, og det ble vanskelig for ansvarlig driftsleder å holde fokus.
Dersom ledelsen i kontrollrommet hadde fått arbeidsro kunne beslutningene blitt bedre. For eksempel kunne de hatt større fokus på å få slukket brannen i ovnen raskt og få ned temperaturen. Et tiltak kunne ha vært å fjerne brennende avfall.
– Vi ble tatt litt på sengen og så ikke omfanget før det var for sent. Kommandolinjene ble forstyrret, og vi mistet oversikt. Det ble for mange kokker på kjøkkenet, sier han.
Men hva var årsaken til den skjebnesvangre lekkasjen i economiseren? Den foreløpige konklusjonen er kondens og korrosjon som følge av for store temperaturforskjeller i vann som tilføres. En høyere minstetemperatur kan redusere risikoen for slitasje på vannrørene.
Fra sine svenske kolleger fikk forsamlingen med seg følgende råd:
- Rydd kontrollrommet og gi arbeidsro til den som har operatøransvaret i krisesituasjoner
- Sørg for å ha klare kommandolinjer
- Øv jevnlig på mulige kritiske scenarier
- Ha gode rutiner for kontroll og vedlikehold av kritiske komponenter
Verdifull læring
Jens Sødergren, operatør på Klemetsrud forbrenningsanlegg i Oslo, sier han fikk mye verdifull kunnskap med seg tilbake til arbeidsplassen sin etter fagsamlingen.
– Når det skjer uforutsette hendelser, er det viktig å ha gode rutiner, og sørge for arbeidsro i kontrollrommet. Vi bør også bli flinkere til å øve på kritiske hendelser som kan ramme oss, sier Sødergren.
Hodnemyr er glad for den store deltakelsen på fagsamlingen. Han ønsker at det skal bli et årlig bransjearrangement på nasjonalt nivå.
– Vi forvalter store verdier og kritisk infrastruktur. Jeg er overbevist om at kunnskapsdeling og erfaringsutveksling vil øke driftssikkerheten og redusere sjansene for alvorlige hendelser på våre forbrenningsanlegg, sier Hodnemyr.
Tekst: Eirik Vigsnes, Mediepartner
Foto: Kjell Inge Søreide, Mediepartner