Plastposer

Det pågår for tiden en debatt i Fædrelandsvennen om bruk av plastposer.  En leser er sur fordi han stadig blir spurt om han skal ha pose. "Selvfølgelig skal han det! Hvordan skulle han ellers få matvarene med seg?" En annen leser synes vi nordmenn er altfor sløve i forhold til bruken av plastposer. Han har med seg handlenett når han går i butikken, og benytter seg aldri av plastposer. 

Ved første øyekast kan det virke som om dette er en dum og unødvendig debatt. Folk må vel få handle som de vil, både bokstavelig og i overført betydning. Går vi litt lenger ned i materien ser vi imidlertid at debatten berører en helt fundamental problemstilling: Vi bruker nemlig aldeles for mye plast! Beregninger viser at det brukes mellom 500 og 1000 milliarder plastposer i verden pr år. Det tilsvarer noe slikt som 1 million poser i minuttet. Når vi vet at produksjon av plast krever mye energi, og forårsaker skadelige miljøutslipp, og at det tar ca 400 år før plast brytes ned i naturen, skjønner vi at dette er et problem som må tas på alvor. 

I denne sammenhengen er det virkelig slik at vi må ”tenke globalt, og handle lokalt”. Vi kan ikke ta ansvar for 1000 milliarder plastposer, men vi kan ta ansvar for de posene vi bruker selv! Først ved å ikke bruke flere enn nødvendig, og dernest ved å sørge for at de vi faktisk bruker ikke kastes i naturen, men sendes til gjenvinning (enten materialgjenvinning, dvs at vi bruker plasten om igjen som plast, eller energigjenvinning, ved at vi brenner plasten og tar vare på energien. Returkraft gjør det siste).

Og så skal jeg driste meg til å foreslå følgende: Hva med å innføre et skikkelig gebyr på plastposene? Det er ingen av oss som merker at posen i butikken koster 50 øre eller 1 krone. Men hva om den kostet 10 kroner? Jeg er overbevist om at en slik posepris ville ført til et dramatisk fall i plastpose-forbruket, til glede for miljøet, og alle som selger handlenett. I alle fall til alle hadde fått kjøpt seg et! 

Sjekk denne linken for verdens posebruk hittil i år.