2-300 kroner i året?

På forsommeren kunne vi lese i avisene at Returkrafts egenkapital var brukt opp, og at "søppelanlegget må tilføres 150 millioner".  Bakgrunnen for dette kapitalbehovet er sammensatt, men et hovedproblem for Returkraft har vært ubalansen mellom de rentene vi faktisk betaler på våre lån, og de finanskostnadene selvkostregelverket gir oss anledning til å legge over på husholdningene. For Returkrafts del har ubalansen blitt forsterket av at en stor del av våre lån er bundet til faste renter. Selv om hele lånet hadde vært flytende ville vi likevel hatt et problem. Det skyldes at renten på norske statsobligasjoner (som styrer den såkalte "selvkostrenten") for tiden er ekstremt lav, noe som igjen skyldes at de norske statsfinansene er ekstremt sterke. Derfor er det ikke bare Returkraft som har slitt med en underdekning; mange kommunale tjenesteytere har det samme problemet, og mye tyder på at myndighetene vil endre regelverket for å bøte på dette.

På avfallsområdet har vi i tillegg en Forurensningslov å forholde oss til. I Forurensningslovens §34 står det at de kommunale avfallsgebyrene fullt ut skal dekke kostnadene forbundet med avfallsbehandlingen. Det er et prinsipp at "forurenseren" (du og jeg og alle andre) skal betale for vår egen forurensning (i dette tilfellet: det avfallet vi selv "produserer"). Det er ikke lov å subsidiere avfallsbehandlingen; avfallsgebyrene skal fullt ut dekke alle utgifter kommunen påføres når den utfører sin lovpålagte plikt til å hente inn og behandle avfallet fra husholdningene. 

Den oppmerksomme leser vil da skjønne at den nevnte ubalansen mellom de rentene Returkraft faktisk betaler, og de finanskostnadene husholdningene er med å dekke, kommer i strid med F-lovens §34. De som får sitt avfall behandlet hos Returkraft betaler nemlig ikke det det faktisk koster. Differansen utgjør nesten 20 millioner kroner i året, eller bortimot 150 millioner kroner over de neste 7-8 årene. 

I juli sendte vi derfor en forespørsel til Miljøverndepartementet, og spurte om hvordan vi skulle forholde oss til dette: Skal vi følge selvkostregelverket (som er utgitt i form av en såkalt "Veileder"), og fortsette å subsidiere husholdningene på Agder med ca 20 mill pr år, eller skal vi følge Forurensningsloven og videreføre alle våre kostnader til de samme husholdningene i tråd med prinsippet om at forurenser skal betale? 

I går kom svaret, og til byråkratiet å være var det et kort og meget enkelt svar: Det er Forurensningsloven som gjelder. "Selvkostveilederen" er kun en veileder, og dersom man ved å følge den kommer i konflikt med loven er det veilederen som må vike (Les selv: Brevet fra Klima- og Forurensningsdirektoratet, som behandlet saken på vegne av Miljøverndepartementet, ligger nederst på siden).

Vi har naturlig nok ikke rukket å gjennomgå alle våre analyser og regneark på bakgrunn av denne tilbakemeldingen fra departementet, men i forhold til avisoppslagene i mai, og bekymringen for hvordan dette skulle gå, kan vi slå fast følgende: Husholdningene på Agder må betale det det koster å behandle avfallet på Langemyr, inklusive rentene, og regningene vil komme som en del av renovasjonsavgiften. Det er ikke Returkraft som krever inn denne, og renovasjonsavgiften skal jo også dekke mye mer enn bare det det koster å brenne restavfallet hos oss. Foreløpige beregninger peker likevel i retning av at den årlige renovasjonsavgiften vil kunne bli 2-300 kroner høyere pr husholdning som følge av departementets avgjørelse. På den ene siden er det en økning vi gjerne skulle vært foruten. På den annen side tror vi innbyggerne på Agder ser verdien av å være selvhjulpne på avfallsområdet: Vi kjører ikke søpla vår til Sverige; vi tar hånd om den selv, og det gjør vi i et topp moderne anlegg med landets laveste utslipp! 

PS: Selv uten denne avgjørelsen fra departementet ville regningen før eller siden havnet hos innbyggerne. Det ville bare vært mye mer komplisert hvis problemet skulle vært løst ved hjelp av direkte kapitalinnskudd fra eierselskapene. Nyheten i dag er ikke at du og jeg får regningen; nyheten er at vi nå vet hvordan det skal skje. 

KLIFs svar på henvendelse - Selvkostberegning og kapitalkostnader