Hva kan, og hva kan ikke kastes i restavfallet?

‍

Returkrafts hovedoppgave er å håndtere restavfall fra ca 311.000 innbyggere på Agder. Det betyr at alt innbyggerne i Agder kaster i restavfallsdunken havner i ovnen på forbrenningsanlegget vårt. For å klare å holde utslippene våre så lave som mulig, er det viktig at restavfall ditt inneholder minst mulig stoffer som kan skape giftige gasser og partikler i røykgassen. Det beste du kan gjøre for å bidra til å holde våre utslipp nede er å sortere avfallet ditt så samvittighetsfullt som mulig.

Mer informasjon om hva som slippes ut av pipa på Returkraft finner du under "Tall og Fakta".

Informasjon om bedriftens samfunnsansvar og prinsipper for god avfallshåndtering finner du under "Returkraft og miljøet".
‍

‍
Hva er restavfall?

Restavfall er brennbart avfall som ikke kan materialgjenvinnes til nye ting.
Eksempler på avfall som kan kastes i restsøppeldunken:

• Skitten matemballasje
• Suppeposer
• Hundeposer
• Glanset gavepapir og bånd
• Tannbørste og oppvaskkost
• Penner, tusjer, blyanter
• Pillebrett
• Støvsugerposer
• Bleier, bind, tamponger
• Ødelagte leker uten elektronikk og batteri
• Ødelagte produkter av hard plast
• CD/DVD
• Vednett
• Skumplast og isopor (EPS)
• Bøker med stiv perm, ringpermer
• Tau, stroppebånd, strips
• Ødelagte plastmøbler

Er du i tvil om hvor avfallet ditt skal kastes bør du kontakte ditt lokale renovasjonsselskap. På sortere.no kan du også få god hjelp til å kaste mindre og sortere mer.

‍Nettsiden sortere.no fungerer som et oppslagsverk for kildesortering.

‍

Under følger en oversikt over produkter som absolutt ikke bør kastes i restavfallet

‍

Batterier (spesielt litium-batterier)

‍

Fordi batterier og annet EE-avfall kan inneholde miljøskadelige stoffer, skal de leveres som farlig avfall i butikk eller på gjenvinningsstasjoner. Noen batterityper (som litiumbatterier og oppladbare batterier) kan inneholde mye energi. De bør derfor også behandles med varsomhet når de kastes for å unngå kortslutning og antenning. Man kan gjerne teipe over begge polene på slike batterier før de leveres til gjenvinning.

En gang i året arrangerer organisasjonen Miljøagentene klassekonkurransen Batterijakten, hvor skolelever fra hele landet konkurrerer i å samle inn flest mulig brukte batterier til gjenvinning. Du kan finne mer informasjon om Batterijakten på batterijakten.no.

Visste du at:

• Alkaliske batterier inneholder sink som kan brukes som pigment (fargestoff) i maling?
• Bly har et etablert og lukket kretsløp som bare i Norge gir 10.000 tonn bly i året.

Aluminium

‍

Aluminium er vi ikke så glad for å få i ovnen på Returkraft. Aluminium smelter nemlig, drypper ned i luftekanalene til ovnen og størkner. Dermed kan det skape utfordringer i forhold til en effektiv forbrenning. Returkraft bruker ca én million kroner hvert år på å rense ovnen for aluminium og reparere skader det har påført ovnen.

Dessuten er det dumt å sløse bort et så fint materiale som aluminium. Aluminium er blant de letteste materialene å gjenvinne. Det kan smeltes om flere ganger, og man bruker bare fem prosent av energien i gjenvinningsprosessen i forhold til å produksjon av nytt metall! Derfor er det lurt å skylle bort eventuelle matrester med kaldt vann og legge metallemballasje i Glass- og metall-beholderen. På den måten gjenvinnes metallet uten å ødelegge ovnen på Returkraft først.

Visste du at:

• En gjenvunnet makrell i tomat-boks sparer så mye energi det tar å ha tv'en din på i 3 timer.
• 670 resirkulerte aluminiumsbokser kan bli til en sykkel?
• I Norge kildesorterer vi nok metallemaballasje til å lage 300 000 sykler!

Gipsplater

‍

Gips kan bli materialgjenvunnet uendelig mange ganger dersom du leverer det på gjenvinningsstasjonen. Putter du det i restavfallet havner det i ovnen på Returkraft. Under forbrenning avgir gips svovelgasser som kan være både giftige og miljøskadelige.

Visste du at:

• Hver dag, 365 dager i året, blir 40 000 tonn med gipsavfall gravd ned på deponier over hele verden. Dette er gips som kunne blitt brukt til å lage ny gips.
• Det hvert år oppstår omtrent 1,8 millioner tonn avfall fra nybygg, rehabilitering og riving. Det er nesten like mye som alt husholdningsavfall i Norge til sammen.

Maling, beis, lakk og lim

‍

Maling, beis, lakk og lim kan inneholde stoffer som kan være skadelig for helse og miljø. Vannbaserte produkter er generelt mer miljøvennlige enn oljebaserte, men kan inneholde stoffer som gjør at også disse skal behandles som farlig avfall og må leveres til godkjente mottak (gjenvinningsstasjon).

Visste du at:

• Miljøgifter også kalles også PBT- eller vPvB-stoffer, fordi de er lite nedbrytbare (Persistente), kan hope seg opp i levende organismer (Bioakkumulerende) og giftige (Toksiske), eller de kan være veldig lite nedbrytbare (vP) og veldig bioakkumulerende (vB).
• Begrepet giftig omfatter her langtidsvirkninger som kreft og reproduksjons- og arvestoffskader, som er det vi er mest bekymret for når det gjelder miljøgifter.

‍

Spraybokser

‍

Spraybokser kan inneholde miljøgifter som kan være både akutt og kronisk giftige for mennesker og dyr. Dette gjelder både for hårspray, glitterspray, impregneringsmidler, vaskemidler, insektsspray og malingsspray.

Disse produktene kan inneholde perfluorerte forbindelser, bisfenol A, ftalater og muskxylen – miljøgifter for både mennesker og dyr. Disse stoffene kan være allergi- og kreftfremkallende, gi fosterskader og skade nervesystem og arvestoff. I hårspray og andre kosmetiske sprayer kan vi ofte finne de brannfarlige stoffene butan og propan.

Trykkbeholdere (og annet farlig avfall) som havner i restavfallet kan føre til stor brannfare i både renovasjonsbiler og containere (Les om brann i søppelbil i denne artikkelen fra Tønsbergs Blad). Trykkbeholdere (gassflasker som inneholder gass under høyt trykk) som punkteres eller utsettes for høy temperatur kan fly gjennom luften som et prosjektil og kan føre til alvorlige skader.


Visste du at:

• 85 % av befolkningen oppgir at de vet spraybokser inneholder miljøgifter, men mange kaster likevel spraybokser i restavfallet.

‍

Elektriske og elektroniske produkter (EE-avfall)

‍

‍

EE-avfall er alle produkter som bruker eller leder strøm – enten fra strømnett eller batteri.

I tillegg til å inneholde stoffer som er skadelig for helse og miljø, finnes det også mengder av verdifulle ressurser i EE-avfall. Det kan for eksempel være sjeldne metaller som det er viktig å ta hånd om slik at de kan brukes om igjen i nye produkter.

Av farlige stoffer kan nevnes tungmetaller og organiske forbindelser, bromerte flammehemmere og ftalater. Disse stoffene kan ha alvorlige effekter både for helse (kreft, redusert fruktbarhet, fosterskade, nerveskade, hormonforstyrrelser) og miljø.

EE-avfall skal leveres på gjenvinningsstasjoner eller hos forhandlere som selger elektroniske produkter.

Visste du at:

• Glass fra gamle tv-apparater inneholder bly og kan derfor brukes i veggene til røntgenrom på sykehus?
• I et KFK-kjøleskap produsert før 1993 er det så mye klimagass at det tilsvarer utslipp fra 10.000 km bilkjøring!
• Mobiltelefoner (og mange andre elektriske apparater) inneholder gull? Derfor er det lurt å sende produktene til gjenvinning slik at de verdifulle ressursene tas vare på.