Miljø

Miljø

De økende avfallsmengdene er et av vår tids største miljøproblemer. Økt velstand gir økt forbruk og dermed mer avfall. Vår viktigste utfordring er å redusere avfallsmengdene. Dersom avfallsmengden skal fortsette å øke i samme takt som økonomien generelt vil vi før eller senere ”drukne” i vår egen søppel.

Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at forbruket i husholdningene økte med 3,1 prosent i 2012, mens avfallsmengden gikk ned med 0,5 prosent. I årene fram til 2008 økte mengden husholdningsavfall i snitt med 6 prosent pr. år, noe som var mer enn økningen i forbruket i husholdningene. I årene etter 2008 har trenden snudd og viser 1 prosent i avfalls økning, mens forbruket har økt med 2,4 prosent i snitt.

Tallene fra SSB viser at mengden husholdningsavfall per person gikk ned 8 kg(-2%) fra 2011 til 2012. En gjennomsnittsnordmann kastet 430 kg avfall i 2012. Hver av oss kastet 82 prosent mer avfall i 2012 enn i 1992. På landsbasis kaster nordlendinger minst, mens folk på Sør-Østlandet kaster mest. Ca. 40 prosent av avfallet ble materialgjenvunnet og ca 42 prosent energigjenvunnet i 2012. Totalt sett blir 82 prosent av avfallet gjenvunnet.

Avfallsreduksjon er mål nr 1 når det gjelder avfallshåndtering. Dette er en uttalt målsetting fra Storting og Regjering, og skal være styrende for norsk avfallspolitikk. (Se for eksempel Stortingsmelding nr 24- 2000-2001 eller Stortingsproposisjon nr. 1 2001-2002). Les også NOU 19:2002 om avfallsforebygging. Veksten i generert avfall skal være lavere enn veksten i forbruket.

Avfallshierarkiet

I nasjonale mål for miljøpolitikken i Norge snakkes det om et «avfallshierarki». Virkemidlene og målene i politikken skal være i denne prioriterte rekkefølge.

Deponering – altså å legge avfallet på ei fylling – er den løsningen hvor ressursene i avfallet utnyttes dårligst. Det er også den løsningen som skaper de største miljøproblemene. Derfor er dette siden 1.juli 2009 blitt forbudt i Norge.

Avfallsreduksjon må bety mindre forbruk og at forbruket blir mer miljøvennlig/bærekraftig. Dette betyr igjen at vi forbrukere må være bevisst i de valg vi gjør når vi kjøper varer. Storting, stat og lovverk kan legge en rekke føringer, men i bunn og grunn er det våre valg som enkeltpersoner og forbrukere som betyr mest når det gjelder mengde avfall.

Dette kan du gjøre for å bidra til avfallsreduksjon:

  • Unngå unødvendige engangsprodukter og ting som lett blir avfall (f.eks. engangsgriller, papp- og plastservice)
  • Reparer i stedet for å kjøpe nytt
  • Når man først skal anskaffe nye ting: Kjøp god kvalitet og varer som lar seg reparere. Vurdér om du kan kjøpe varen brukt
  • Legg igjen unødvendig emballasje i butikken. Mindre emballasje betyr mindre miljøbelastning, både i produksjon og i avfallet
  • Si nei til unødvendig reklame. Klistrelapp for å reservere seg mot uadressert reklame får du på postkontoret
  • Del ting du bruker sjelden med naboen
  • Når du først skal kvitte deg med noe – vurder om andre kan bruke det. Lever brukbare og reparerbare ting til venner, loppemarked, bruktsalg eller annen ombruksvirksomhet
  • Kompostér hageavfall i egen hage og kjøkkenavfall i isolert kompostbeholder
  • Gjennomfør avfallsreduserende tiltak på jobben
La ikke kildesortering og gjennvinning bli en sovepute til fordel for det viktigste – nemlig avfallsreduksjon!

Grønn hverdag hjelper deg gjerne hvis du vil ha flere tips.

Kontakt oss

Vi vil gjerne høre fra deg!

Returkraft AS
Setesdalsveien 205
4618 Kristiansand

Tlf 958 46 000
post(a)returkraft.no