Avfallshåndtering og miljø

Sammen skaper vi en grønn og trygg fremtid

‍
Returkraft mottar restavfall fra 20 kommuner på Agder og 3 i Telemark, i tillegg til avfall fra næring. Hvert år forbrenner vi ca 130.000 tonn avfall og produserer energi tilsvarende årsbehovet til nesten 20.000 eneboliger. Energien i restavfallet omformes til strøm (95 GWh/år) og fjernvarme (250 GWh/år).

Siden Returkraft kom i drift i 2010 har anlegget forbrent og gjenvunnet energi fra over én million tonn avfall. Les mer om milepælen 1 million tonn forbrent avfall i denne nyhetssaken. Dersom avfallet hadde havnet på deponi (søppelfylling) ville resultatet blitt et CO2-utslipp på 830.000 tonn. Det tilsvarer det årlige utslippet fra mer enn 400.000 personbiler! Dersom fjernvarmen fra Returkraft skulle vært produsert med fyringsolje, ville det gått med 26 millioner liter hvert år.

Røyken fra forbrenningen går gjennom en omfattende renseprosess før den slippes ut gjennom pipa. Returkrafts renseanlegg er høyteknologisk og gjør at vi ligger i verdenstoppen når det gjelder hyggelige utslippstall. Fullstendig oversikt over utslippstall finner du i månedsrapportene på siden Tall og fakta.

‍
Selv om Returkrafts rolle er viktig for å håndtere avfall på Sørlandet, og ikke minst sørge for å ta giftige stoffer ut av kretsløpet, er vi bevisst på vår plassering i avfallshierarkiet. Som forbrenningsanlegg ønsker vi å utspille rollen vår først når de tre øverste virkemidlene i pyramiden er gjennomført (avfallreduksjon, ombruk og materialgjenvinning). Når man ikke har mulighet til å gjenbruke eller gjenvinne en gjenstand, først da burde den havne i ovnen på Returkraft. Og gjenvinnes til energi.

‍

‍

Avfall som miljøproblem

De økende avfallsmengdene er et av vår tids største miljøproblemer. Økt velstand gir økt forbruk og dermed mer avfall. Vår viktigste utfordring er å redusere avfallsmengdene. Dersom avfallsmengden skal fortsette å øke i samme takt som økonomien generelt vil vi før eller senere "drukne" i vår egen søppel.

Avfallsreduksjon er mål nr. 1 når det gjelder avfallshåndtering. Dette er en uttalt målsetting fra storting og regjering, og skal være styrende for norsk avfallspolitikk (se for eksempel Stortingsmelding nr 45 (2016-2017) og Norges avfallstrategi fra 2013 ). Vi anbefaler også NOU 19:2002 om avfallsforebygging.

Avfallstatistikk fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at det i Norge i 2021 ble generert 2.336 millioner tonn husholdningsavfall. Dette er en reduksjon på 3,4% fra året før, hvor det ble ble generert 2. 418 millioner tonn. Det er hovedsakelig restavfall og papp/papir, farlig avfall og ee-avfall som står for nedgangen, mens glass og plast har svak økning.
‍
I gjennomsnitt kastet altså hver innbygger totalt 431 kg avfall i 2021, og det er lang vei igjen før vi når EUs målsetning om 50% materialgjenvinning i 2020.

Selv om vi ser antydning til reduserte avfallsmengder og økt gjenvinningsgrad, må vi stadig ha fokus på å redusere forbruket vårt og håndtere avfallet i tråd med "avfallshierarkiet".

‍

Avfallshierarkiet

I nasjonale mål for miljøpolitikken i Norge snakkes det om et «avfallshierarki». Virkemidlene og målene i politikken skal prioritere rekkefølgen avfallsreduksjon, ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse. Kun når ingen av disse alternativene er mulig er deponi et alternativ.

‍

Avfallsreduksjon betyr mindre forbruk og at forbruket må bli mer miljøvennlig/bærekraftig. Dette betyr igjen at vi forbrukere må være bevisst i de valg vi gjør når vi kjøper varer. Storting, stat og lovverk kan legge en rekke føringer, men i bunn og grunn er det våre valg som enkeltpersoner og forbrukere som betyr mest når det gjelder mengde avfall.

Ombruk vil si å bruke ting om igjen, lengst mulig. Tenk deg om to ganger før du kjøper en ny sofa. Benytt deg av finn.no, loppemarkeder, gjenbruksbutikker og bytteklubber til både å kjøpe nye ting og selge gamle. På den måten får tingene våre lenger levetid og avfallsmengden vil reduseres.

Materialgjenvinning betyr å gjenvinne avfallet slik at de ulike materialene kan brukes som råvarer i produksjon av nye produkter. Avfallet vi kaster er viktige råvarer i produksjon av nye produkter, og ved å kildesortere avfallet vårt sørger vi for at ressursene går i omløp. Dermed reduseres behovet for å hente ut nye naturressurser. I tillegg er det slik at råstoff som er basert på avfall har lavere bruk av energi enn nyutvunnede råstoffer.

Nyttige hjelpemidler for materialgjenvinning:

• Nettsiden til non-profit stiftelsen Loop, som jobber for å få flere til å kildesortere mer og kaste mindre
• På nettsiden sortere.no kan du blant annet finne svar på hvordan ulike ting skal kildesorteres
• På nettsiden til Avfall Sør finner du sorteringsveiledere på mange ulike språk

‍

Energiutnyttelse er det som skjer på Returkraft. Avfall som ikke lar seg materialgjenvinne kan gå til forbrenning, og varmen fra bålet kan utnyttes til å skape strøm og fjernvarme. Det er ingen hemmelighet at Returkraft har utslipp som påvirker miljøet. Dersom utslippet inneholder spor av tungmetaller, svovel og klor, er det fordi ting som inneholder disse stoffene feilaktig er kastet i restavfallet (f.eks elektriske apparater, gipsplater eller PVC-plast). Det beste du kan gjøre for å bidra til å holde utslippene nede er å sortere avfallet så samvittighetsfullt som mulig.

Deponering betyr å legge avfallet på en fylling. Dette er den løsningen hvor ressursene i avfallet utnyttes dårligst. Det er også den løsningen som skaper de største miljøproblemene, og derfor ble dette forbudt i Norge og EU fra 1. juli 2009.

FNs bærekraftsmål

Returkrafts avfallshåndtering spiller en viktig rolle i utviklingen av mer bærekraftige samfunn. Men vi ønsker å bidra ytterligere. Gjennom samarbeid med eiere, kunder, leverandører og andre interessenter ønsker vi å redusere klimaavtrykket fra avfallshåndteringen, fremme sosial rettferdighet og sikre god kvalitet på våre produkter og tjenester. Basert på FNs bærekraftsmål har vi identifisert Returkrafts mest vesentlige bidrag.

‍

Mål 7: Ren energi til alle

Bidrar til delmål: 7.1-3 og 7.a​

• Over 78 GWh strøm og 125 GWh fjernvarme returneres årlig tilbake til samfunnet gjennom energigjenvinning av avfall ved Returkraft ​
• Samarbeider med lokale myndigheter, næringsliv og forskningsmiljøer for å finne nye og bedre løsninger for avfallshåndtering og energigjenvinning​

‍

Mål 8: Anstendig arbeid og økonomisk vekst

Bidrar til delmål: 8.1-2 og 8.4-8

• Følger etablerte lovverk og praksiser for å sikre ivaretakelse av menneskerettigheter​
• Samarbeid med Strømmestiftelsen gir barn og unge i utviklingsland bedre tilgang på utdanning og arbeid, samt kunnskapsutveksling om bærekraftig avfallshåndtering​
• Sterkt fokus på optimal utnyttelse av ressurser internt og i samarbeid med verdikjeden​

‍‍

Mål 9: Industri, innovasjon og infrastruktur

Bidrar til delmål: 9.1-9.2 og 9.5

• Mulighetsstudie som inkluderer samarbeid rundt logistikk på karbonfangst og –lagring blant sentrale aktører i regionen​
• Samarbeid med akademia innenfor flere fagområder​
• Aktivt arbeid for utnyttelse av data og innsikt

‍

Mål 11: Bærekraftige byer og lokalsamfunn

​Bidrar til delmål: 11.6

• Reduserer negative miljøpåvirkninger fra avfall, og bidrar med energi til regionens fjernvarmenett​
• Følger strenge miljøkrav og overvåker utslippene kontinuerlig. Satsing på karbonfangst og –lagring forbedrer regionens avfallshåndtering ytterligere på vegne av innbyggerne

‍

Mål 12: Ansvarlig forbruk og produksjon

Bidrar til delmål: 12.2, 12.4, 12.5 og 12.7

• Spiller en viktig rolle i en sirkulær økonomi​
• Følger etablerte standarder for å sikre kvalitet og kompetanse om grønn omstilling​
• Jobber for å redusere kjemikalieforbruk og utslipp, og øke rensegraden ytterligere.

‍

Kilde: UN Global Compact - Bærekraftsmålene

‍