Fasen forprosjekter består av en rekke studier, erfaringsutveksling og mindre samarbeidsprosjekter utført siden 2018, med formål om å bygge kompetanse og kartlegge muligheter og utfordringer rundt temaet. Etter hvert valgte man å samle arbeidet med CCS i organisasjonen til en stilling, og Ketil Bergmann tiltrådte rollen som prosjektleder for CCS ved Returkraft i 2021. Alt av aktiviteter som er gjort i forprosjektfasen er økonomisk støttet gjennom Gassnova sitt CLIMIT-program. Utenom prosjektleders arbeidstid har Returkraft derfor så langt ikke hatt andre utgifter knyttet til prosjektet. Av arbeid som er gjort i fasen forprosjekter kan nevnes:

• 2019 - Eyde-klyngen kartlegger prosessindustri på Sørlandet med potensiale for karbonfangst. Kartlegging av CO2-utslipp fra klyngens medlemsbedrifter peker ut Returkraft som eneste aktøren som ikke har mulighet til å redusere utslipp gjennom energieffektivisering, prosessomlegginger eller overgang til fornybart råstoff.
• 2021 - Logistikkstudie. Samarbeid medKristiansand havn og Glencore Nikkelverk. Studien er utført av Norconsult, og kartleggermuligheter og utfordringer knyttet til transport og lagring av «fanget» CO₂fra Returkraft før mellomlagring og videre utskipning.
• 2022 - Deltakelse i nettverket «Klimakur for avfallsforbrenning»¹ sørger for tilgang på systematisert innsikt i problemstillinger og muligheter knyttet til ulike teknologiske løsninger og permanent lagring fra avfallsforbrenning. Funn fra studier fra en rekke forbrenningsanlegg samles og tilgjengeliggjøres offentlig gjennom håndboken «CCS for avfallsforbrenning».
• 2023 - 2024. Fangststudie. Utføres i samarbeid med AirProducts AS. Her installerer man et lite pilotanlegg for karbonfangst i Returkrafts renseavdeling. Pilotanlegget brukes til å teste ut karbonfangst på små mengder av utslippene fra pipa. Pilotanlegget baserer seg på nyutviklet membranteknologi og bidrar til at man kan teste fangstgrad og kartlegge mulige tekniske utfordringer.
• I tillegg deltar Returkraft i denne fasen i flere samarbeidsprosjekter koordinert av Eyde-klyngen.

‍

^{1 Nettverket «Klimakur for avfallsforbrenning» (KAN) består av norske avfallsforbrenningsanlegg med aktiviteter knyttet til fangst, lagring og/eller utnyttelse av CO2 (CCUS). Aktørene støter på mange av de samme utfordringene, så nettverkets formål er samarbeid om utvikling av løsninger og informasjonsdeling. Nettverkets medlemmer består i 2023 av Statkraft Varme, Forus Energigjenvinning, BIR Ressurs, Returkraft, Hafslund Oslo Celsio, FREVAR, Eidsiva Bioenergi og SAREN Energy.}

Arbeidet går inn i fasen mulighetsstudier fra oktober 2023. Her hyrer man inn eksperter som kan undersøke og gjøre beregninger på hvilke teknologiske løsninger for karbonfangst som vil passe best overens med Returkrafts energisituasjon og integrasjon med eksisterende anlegg og areal.

Fasen mulighetsstudie finansieres gjennom CLIMIT-programmet, i tillegg til at den også støttes økonomisk av Agder fylkeskommune, Kristiansand kommune og Arendal kommune.

Arbeidet ledes av en styringsgruppe med representanter fra Returkrafts eiere, Kristiansand og Arendal kommune. Representanter fra Returkraft er med som sekretariat uten stemmerett. I tillegg har man knyttet til seg ekstra kompetanse innen prosjektledelse gjennom GCE NODE. Agder Fylkeskommune deltar også ved ønske/behov. Prosjektleder for CCS på Returkraft er fortsatt involvert, og ettersom mulighetsstudiet innebærer en økt aktivitet vil man fra 2024 forsterke prosjektet ved ansettelse av en prosjektdirektør. Prosjektdirektøren vil ha ansvar for overordnet koordinering av arbeidet opp imot eiere og eierkommuner, samt leverandører, samarbeidspartnere og vertskommune. Prosjektdirektøren vil også ha det overordnede ansvaret for koordinering og ledelse av de ulike fasene som kommer i årene fremover. Returkraft står som prosjekteier i innledende fase, men det er mulig at prosjektet løftes ut som en selvstendig enhet når det modnes videre gjennom neste fase.

2. november 2023 offentliggjøres ansettelsen av ny prosjektdirektør for karbonfangst for Returkraft. Benedicte Limmesand Hellestøl kommer fra jobben som prosjektutviklingssjef i Nye Veier, og tiltrer sin nye stilling hos Returkraft ved årskiftet 2023/2024.

‍Les mer i egen sak her

Dersom det er grunnlag for videreføring og det gis en godkjenning fra eiere og kommuner etter gjennomført mulighetsstudie, går prosjektet inn i fasen konseptstudie. Her skisseres konkrete tekniske, arealmessige og infrastrukturmessige løsninger for et fangstanlegg på Returkraft. Man grovprosjekterer, utvikler budsjettrammer og gjennomføringsplan. Her gjøres også avtaler med viktige interessenter som vil påvirkes og levere varer/tjenester til prosjektet.

På dette tidspunktet er det sannsynlig at økte renovasjonsgebyrer til innbyggere og kunder vil være med på å finansiere det resterende prosjektforløpet, men det er for tidlig å si noe om hvordan denne fordelingen vil se ut. Det avhenger blant annet av hvilke støtteordninger for karbonfangst staten har lagt til rette for innen denne tid. Enova har lyst ut støttemuligheter for denne fasen av prosjektet i september 2023.

Konseptstudiet avsluttes ved å levere et underlag for en prinsipiell investeringsbeslutning. Denne beslutningen må involvere alle relevante kommuner som står bak eierne av Returkraft

Forutsatt avgjørelse om prinsipiell investeringsbeslutning igangsettes detaljprosjektering (FEED). Denne fasen handler om å detaljere og kvalitetssikre alt av kalkyler og tidsplan som skissert fra konseptstudiet. Her utarbeides konkurrerende tilbud fra ulike leverandører, og for å redusere risiko knyttet til investeringen inngås det også forpliktende avtaler.

Endelig investeringsbeslutning på bakgrunn av detaljprosjektering vil eventuelt stoppes dersom uforutsette ting gjør at det ikke vil være forsvarlig å realisere prosjektet. For eksempel kan man sette avgjørelsen på vent dersom man ser at nødvendig rammevilkår ikke er på plass tidsnok. Realisering av prosjektet avhenger av at ikke en uforholdsmessig andel av finansiering havner hos innbyggere og kunder av Returkraft, sammenlignet med utgifter som følge av økt CO2-avgift.

Dersom Returkrafts eiere og eierkommuner tar endelig investeringsbeslutning går prosjektet over i siste fase før normal drift. Den handler om ferdigprosjektering, bygging og igangsetting av anlegg med tilhørende infrastruktur. Denne fasen kan vare opp til 3 til 4 år, og målet er å kunne starte med fangst innen 2030 for å sikre bidrag til nasjonale utslippsreduksjoner.

På dette tidspunktet i prosjektforløpet vil innbyggere og kunder av Returkraft allerede ha merket de økte renovasjonsgebyrene som følge av den varslede økningen i CO2-avgiften. Ved realisering av karbonfangstprosjektet kan innbyggerne vite at en økt renovasjonsavgift er med på å finansiere et effektivt klimatiltak som sørger for at avfallet deres reduseres for klimagassutslipp. Alternativet, dersom realisering av karbonfangst ikke skjer, er at avfallet fra innbyggere og kunder fortsetter å bidra til store CO2-utslipp. Pengene man betaler for økt CO2-avgiften går til staten, uten at de er øremerket noen form for klimatiltak.

Fasen forprosjekter består av en rekke studier, erfaringsutveksling og mindre samarbeidsprosjekter utført siden 2018, med formål om å bygge kompetanse og kartlegge muligheter og utfordringer rundt temaet. Etter hvert valgte man å samle arbeidet med CCS i organisasjonen til en stilling, og Ketil Bergmann tiltrådte rollen som prosjektleder for CCS ved Returkraft i 2021. Alt av aktiviteter som er gjort i forprosjektfasen er økonomisk støttet gjennom Gassnova sitt CLIMIT-program. Utenom prosjektleders arbeidstid har Returkraft derfor så langt ikke hatt andre utgifter knyttet til prosjektet. Av arbeid som er gjort i fasen forprosjekter kan nevnes:

• 2019 - Eyde-klyngen kartlegger prosessindustri på Sørlandet med potensiale for karbonfangst. Kartlegging av CO2-utslipp fra klyngens medlemsbedrifter peker ut Returkraft som eneste aktøren som ikke har mulighet til å redusere utslipp gjennom energieffektivisering, prosessomlegginger eller overgang til fornybart råstoff.
• 2021 - Logistikkstudie. Samarbeid medKristiansand havn og Glencore Nikkelverk. Studien er utført av Norconsult, og kartleggermuligheter og utfordringer knyttet til transport og lagring av «fanget» CO₂fra Returkraft før mellomlagring og videre utskipning.
• 2022 - Deltakelse i nettverket «Klimakur for avfallsforbrenning»¹ sørger for tilgang på systematisert innsikt i problemstillinger og muligheter knyttet til ulike teknologiske løsninger og permanent lagring fra avfallsforbrenning. Funn fra studier fra en rekke forbrenningsanlegg samles og tilgjengeliggjøres offentlig gjennom håndboken «CCS for avfallsforbrenning».
• 2023 - 2024. Fangststudie. Utføres i samarbeid med AirProducts AS. Her installerer man et lite pilotanlegg for karbonfangst i Returkrafts renseavdeling. Pilotanlegget brukes til å teste ut karbonfangst på små mengder av utslippene fra pipa. Pilotanlegget baserer seg på nyutviklet membranteknologi og bidrar til at man kan teste fangstgrad og kartlegge mulige tekniske utfordringer.
• I tillegg deltar Returkraft i denne fasen i flere samarbeidsprosjekter koordinert av Eyde-klyngen.

‍

^{1 Nettverket «Klimakur for avfallsforbrenning» (KAN) består av norske avfallsforbrenningsanlegg med aktiviteter knyttet til fangst, lagring og/eller utnyttelse av CO2 (CCUS). Aktørene støter på mange av de samme utfordringene, så nettverkets formål er samarbeid om utvikling av løsninger og informasjonsdeling. Nettverkets medlemmer består i 2023 av Statkraft Varme, Forus Energigjenvinning, BIR Ressurs, Returkraft, Hafslund Oslo Celsio, FREVAR, Eidsiva Bioenergi og SAREN Energy.}

Arbeidet går inn i fasen mulighetsstudier fra oktober 2023. Her hyrer man inn eksperter som kan undersøke og gjøre beregninger på hvilke teknologiske løsninger for karbonfangst som vil passe best overens med Returkrafts energisituasjon og integrasjon med eksisterende anlegg og areal.

Fasen mulighetsstudie finansieres gjennom CLIMIT-programmet, i tillegg til at den også støttes økonomisk av Agder fylkeskommune, Kristiansand kommune og Arendal kommune.

Arbeidet ledes av en styringsgruppe med representanter fra Returkrafts eiere, Kristiansand og Arendal kommune. Representanter fra Returkraft er med som sekretariat uten stemmerett. I tillegg har man knyttet til seg ekstra kompetanse innen prosjektledelse gjennom GCE NODE. Agder Fylkeskommune deltar også ved ønske/behov. Prosjektleder for CCS på Returkraft er fortsatt involvert, og ettersom mulighetsstudiet innebærer en økt aktivitet vil man fra 2024 forsterke prosjektet ved ansettelse av en prosjektdirektør. Prosjektdirektøren vil ha ansvar for overordnet koordinering av arbeidet opp imot eiere og eierkommuner, samt leverandører, samarbeidspartnere og vertskommune. Prosjektdirektøren vil også ha det overordnede ansvaret for koordinering og ledelse av de ulike fasene som kommer i årene fremover. Returkraft står som prosjekteier i innledende fase, men det er mulig at prosjektet løftes ut som en selvstendig enhet når det modnes videre gjennom neste fase.

2. november 2023 offentliggjøres ansettelsen av ny prosjektdirektør for karbonfangst for Returkraft. Benedicte Limmesand Hellestøl kommer fra jobben som prosjektutviklingssjef i Nye Veier, og tiltrer sin nye stilling hos Returkraft ved årskiftet 2023/2024.

‍Les mer i egen sak her

Dersom det er grunnlag for videreføring og det gis en godkjenning fra eiere og kommuner etter gjennomført mulighetsstudie, går prosjektet inn i fasen konseptstudie. Her skisseres konkrete tekniske, arealmessige og infrastrukturmessige løsninger for et fangstanlegg på Returkraft. Man grovprosjekterer, utvikler budsjettrammer og gjennomføringsplan. Her gjøres også avtaler med viktige interessenter som vil påvirkes og levere varer/tjenester til prosjektet.

På dette tidspunktet er det sannsynlig at økte renovasjonsgebyrer til innbyggere og kunder vil være med på å finansiere det resterende prosjektforløpet, men det er for tidlig å si noe om hvordan denne fordelingen vil se ut. Det avhenger blant annet av hvilke støtteordninger for karbonfangst staten har lagt til rette for innen denne tid. Enova har lyst ut støttemuligheter for denne fasen av prosjektet i september 2023.

Konseptstudiet avsluttes ved å levere et underlag for en prinsipiell investeringsbeslutning. Denne beslutningen må involvere alle relevante kommuner som står bak eierne av Returkraft

Forutsatt avgjørelse om prinsipiell investeringsbeslutning igangsettes detaljprosjektering (FEED). Denne fasen handler om å detaljere og kvalitetssikre alt av kalkyler og tidsplan som skissert fra konseptstudiet. Her utarbeides konkurrerende tilbud fra ulike leverandører, og for å redusere risiko knyttet til investeringen inngås det også forpliktende avtaler.

Endelig investeringsbeslutning på bakgrunn av detaljprosjektering vil eventuelt stoppes dersom uforutsette ting gjør at det ikke vil være forsvarlig å realisere prosjektet. For eksempel kan man sette avgjørelsen på vent dersom man ser at nødvendig rammevilkår ikke er på plass tidsnok. Realisering av prosjektet avhenger av at ikke en uforholdsmessig andel av finansiering havner hos innbyggere og kunder av Returkraft, sammenlignet med utgifter som følge av økt CO2-avgift.

Dersom Returkrafts eiere og eierkommuner tar endelig investeringsbeslutning går prosjektet over i siste fase før normal drift. Den handler om ferdigprosjektering, bygging og igangsetting av anlegg med tilhørende infrastruktur. Denne fasen kan vare opp til 3 til 4 år, og målet er å kunne starte med fangst innen 2030 for å sikre bidrag til nasjonale utslippsreduksjoner.

På dette tidspunktet i prosjektforløpet vil innbyggere og kunder av Returkraft allerede ha merket de økte renovasjonsgebyrene som følge av den varslede økningen i CO2-avgiften. Ved realisering av karbonfangstprosjektet kan innbyggerne vite at en økt renovasjonsavgift er med på å finansiere et effektivt klimatiltak som sørger for at avfallet deres reduseres for klimagassutslipp. Alternativet, dersom realisering av karbonfangst ikke skjer, er at avfallet fra innbyggere og kunder fortsetter å bidra til store CO2-utslipp. Pengene man betaler for økt CO2-avgiften går til staten, uten at de er øremerket noen form for klimatiltak.

Fasen forprosjekter består av en rekke studier, erfaringsutveksling og mindre samarbeidsprosjekter utført siden 2018, med formål om å bygge kompetanse og kartlegge muligheter og utfordringer rundt temaet. Etter hvert valgte man å samle arbeidet med CCS i organisasjonen til en stilling, og Ketil Bergmann tiltrådte rollen som prosjektleder for CCS ved Returkraft i 2021. Alt av aktiviteter som er gjort i forprosjektfasen er økonomisk støttet gjennom Gassnova sitt CLIMIT-program. Utenom prosjektleders arbeidstid har Returkraft derfor så langt ikke hatt andre utgifter knyttet til prosjektet. Av arbeid som er gjort i fasen forprosjekter kan nevnes:

• 2019 - Eyde-klyngen kartlegger prosessindustri på Sørlandet med potensiale for karbonfangst. Kartlegging av CO2-utslipp fra klyngens medlemsbedrifter peker ut Returkraft som eneste aktøren som ikke har mulighet til å redusere utslipp gjennom energieffektivisering, prosessomlegginger eller overgang til fornybart råstoff.
• 2021 - Logistikkstudie. Samarbeid medKristiansand havn og Glencore Nikkelverk. Studien er utført av Norconsult, og kartleggermuligheter og utfordringer knyttet til transport og lagring av «fanget» CO₂fra Returkraft før mellomlagring og videre utskipning.
• 2022 - Deltakelse i nettverket «Klimakur for avfallsforbrenning»¹ sørger for tilgang på systematisert innsikt i problemstillinger og muligheter knyttet til ulike teknologiske løsninger og permanent lagring fra avfallsforbrenning. Funn fra studier fra en rekke forbrenningsanlegg samles og tilgjengeliggjøres offentlig gjennom håndboken «CCS for avfallsforbrenning».
• 2023 - 2024. Fangststudie. Utføres i samarbeid med AirProducts AS. Her installerer man et lite pilotanlegg for karbonfangst i Returkrafts renseavdeling. Pilotanlegget brukes til å teste ut karbonfangst på små mengder av utslippene fra pipa. Pilotanlegget baserer seg på nyutviklet membranteknologi og bidrar til at man kan teste fangstgrad og kartlegge mulige tekniske utfordringer.
• I tillegg deltar Returkraft i denne fasen i flere samarbeidsprosjekter koordinert av Eyde-klyngen.

‍

^{1 Nettverket «Klimakur for avfallsforbrenning» (KAN) består av norske avfallsforbrenningsanlegg med aktiviteter knyttet til fangst, lagring og/eller utnyttelse av CO2 (CCUS). Aktørene støter på mange av de samme utfordringene, så nettverkets formål er samarbeid om utvikling av løsninger og informasjonsdeling. Nettverkets medlemmer består i 2023 av Statkraft Varme, Forus Energigjenvinning, BIR Ressurs, Returkraft, Hafslund Oslo Celsio, FREVAR, Eidsiva Bioenergi og SAREN Energy.}

Arbeidet går inn i fasen mulighetsstudier fra oktober 2023. Her hyrer man inn eksperter som kan undersøke og gjøre beregninger på hvilke teknologiske løsninger for karbonfangst som vil passe best overens med Returkrafts energisituasjon og integrasjon med eksisterende anlegg og areal.

Fasen mulighetsstudie finansieres gjennom CLIMIT-programmet, i tillegg til at den også støttes økonomisk av Agder fylkeskommune, Kristiansand kommune og Arendal kommune.

Arbeidet ledes av en styringsgruppe med representanter fra Returkrafts eiere, Kristiansand og Arendal kommune. Representanter fra Returkraft er med som sekretariat uten stemmerett. I tillegg har man knyttet til seg ekstra kompetanse innen prosjektledelse gjennom GCE NODE. Agder Fylkeskommune deltar også ved ønske/behov. Prosjektleder for CCS på Returkraft er fortsatt involvert, og ettersom mulighetsstudiet innebærer en økt aktivitet vil man fra 2024 forsterke prosjektet ved ansettelse av en prosjektdirektør. Prosjektdirektøren vil ha ansvar for overordnet koordinering av arbeidet opp imot eiere og eierkommuner, samt leverandører, samarbeidspartnere og vertskommune. Prosjektdirektøren vil også ha det overordnede ansvaret for koordinering og ledelse av de ulike fasene som kommer i årene fremover. Returkraft står som prosjekteier i innledende fase, men det er mulig at prosjektet løftes ut som en selvstendig enhet når det modnes videre gjennom neste fase.

2. november 2023 offentliggjøres ansettelsen av ny prosjektdirektør for karbonfangst for Returkraft. Benedicte Limmesand Hellestøl kommer fra jobben som prosjektutviklingssjef i Nye Veier, og tiltrer sin nye stilling hos Returkraft ved årskiftet 2023/2024.

‍Les mer i egen sak her

Dersom det er grunnlag for videreføring og det gis en godkjenning fra eiere og kommuner etter gjennomført mulighetsstudie, går prosjektet inn i fasen konseptstudie. Her skisseres konkrete tekniske, arealmessige og infrastrukturmessige løsninger for et fangstanlegg på Returkraft. Man grovprosjekterer, utvikler budsjettrammer og gjennomføringsplan. Her gjøres også avtaler med viktige interessenter som vil påvirkes og levere varer/tjenester til prosjektet.

På dette tidspunktet er det sannsynlig at økte renovasjonsgebyrer til innbyggere og kunder vil være med på å finansiere det resterende prosjektforløpet, men det er for tidlig å si noe om hvordan denne fordelingen vil se ut. Det avhenger blant annet av hvilke støtteordninger for karbonfangst staten har lagt til rette for innen denne tid. Enova har lyst ut støttemuligheter for denne fasen av prosjektet i september 2023.

Konseptstudiet avsluttes ved å levere et underlag for en prinsipiell investeringsbeslutning. Denne beslutningen må involvere alle relevante kommuner som står bak eierne av Returkraft

Forutsatt avgjørelse om prinsipiell investeringsbeslutning igangsettes detaljprosjektering (FEED). Denne fasen handler om å detaljere og kvalitetssikre alt av kalkyler og tidsplan som skissert fra konseptstudiet. Her utarbeides konkurrerende tilbud fra ulike leverandører, og for å redusere risiko knyttet til investeringen inngås det også forpliktende avtaler.

Endelig investeringsbeslutning på bakgrunn av detaljprosjektering vil eventuelt stoppes dersom uforutsette ting gjør at det ikke vil være forsvarlig å realisere prosjektet. For eksempel kan man sette avgjørelsen på vent dersom man ser at nødvendig rammevilkår ikke er på plass tidsnok. Realisering av prosjektet avhenger av at ikke en uforholdsmessig andel av finansiering havner hos innbyggere og kunder av Returkraft, sammenlignet med utgifter som følge av økt CO2-avgift.

Dersom Returkrafts eiere og eierkommuner tar endelig investeringsbeslutning går prosjektet over i siste fase før normal drift. Den handler om ferdigprosjektering, bygging og igangsetting av anlegg med tilhørende infrastruktur. Denne fasen kan vare opp til 3 til 4 år, og målet er å kunne starte med fangst innen 2030 for å sikre bidrag til nasjonale utslippsreduksjoner.

På dette tidspunktet i prosjektforløpet vil innbyggere og kunder av Returkraft allerede ha merket de økte renovasjonsgebyrene som følge av den varslede økningen i CO2-avgiften. Ved realisering av karbonfangstprosjektet kan innbyggerne vite at en økt renovasjonsavgift er med på å finansiere et effektivt klimatiltak som sørger for at avfallet deres reduseres for klimagassutslipp. Alternativet, dersom realisering av karbonfangst ikke skjer, er at avfallet fra innbyggere og kunder fortsetter å bidra til store CO2-utslipp. Pengene man betaler for økt CO2-avgiften går til staten, uten at de er øremerket noen form for klimatiltak.

Fasen forprosjekter består av en rekke studier, erfaringsutveksling og mindre samarbeidsprosjekter utført siden 2018, med formål om å bygge kompetanse og kartlegge muligheter og utfordringer rundt temaet. Etter hvert valgte man å samle arbeidet med CCS i organisasjonen til en stilling, og Ketil Bergmann tiltrådte rollen som prosjektleder for CCS ved Returkraft i 2021. Alt av aktiviteter som er gjort i forprosjektfasen er økonomisk støttet gjennom Gassnova sitt CLIMIT-program. Utenom prosjektleders arbeidstid har Returkraft derfor så langt ikke hatt andre utgifter knyttet til prosjektet. Av arbeid som er gjort i fasen forprosjekter kan nevnes:

• 2019 - Eyde-klyngen kartlegger prosessindustri på Sørlandet med potensiale for karbonfangst. Kartlegging av CO2-utslipp fra klyngens medlemsbedrifter peker ut Returkraft som eneste aktøren som ikke har mulighet til å redusere utslipp gjennom energieffektivisering, prosessomlegginger eller overgang til fornybart råstoff.
• 2021 - Logistikkstudie. Samarbeid medKristiansand havn og Glencore Nikkelverk. Studien er utført av Norconsult, og kartleggermuligheter og utfordringer knyttet til transport og lagring av «fanget» CO₂fra Returkraft før mellomlagring og videre utskipning.
• 2022 - Deltakelse i nettverket «Klimakur for avfallsforbrenning»¹ sørger for tilgang på systematisert innsikt i problemstillinger og muligheter knyttet til ulike teknologiske løsninger og permanent lagring fra avfallsforbrenning. Funn fra studier fra en rekke forbrenningsanlegg samles og tilgjengeliggjøres offentlig gjennom håndboken «CCS for avfallsforbrenning».
• 2023 - 2024. Fangststudie. Utføres i samarbeid med AirProducts AS. Her installerer man et lite pilotanlegg for karbonfangst i Returkrafts renseavdeling. Pilotanlegget brukes til å teste ut karbonfangst på små mengder av utslippene fra pipa. Pilotanlegget baserer seg på nyutviklet membranteknologi og bidrar til at man kan teste fangstgrad og kartlegge mulige tekniske utfordringer.
• I tillegg deltar Returkraft i denne fasen i flere samarbeidsprosjekter koordinert av Eyde-klyngen.

‍

^{1 Nettverket «Klimakur for avfallsforbrenning» (KAN) består av norske avfallsforbrenningsanlegg med aktiviteter knyttet til fangst, lagring og/eller utnyttelse av CO2 (CCUS). Aktørene støter på mange av de samme utfordringene, så nettverkets formål er samarbeid om utvikling av løsninger og informasjonsdeling. Nettverkets medlemmer består i 2023 av Statkraft Varme, Forus Energigjenvinning, BIR Ressurs, Returkraft, Hafslund Oslo Celsio, FREVAR, Eidsiva Bioenergi og SAREN Energy.}

Arbeidet går inn i fasen mulighetsstudier fra oktober 2023. Her hyrer man inn eksperter som kan undersøke og gjøre beregninger på hvilke teknologiske løsninger for karbonfangst som vil passe best overens med Returkrafts energisituasjon og integrasjon med eksisterende anlegg og areal.

Fasen mulighetsstudie finansieres gjennom CLIMIT-programmet, i tillegg til at den også støttes økonomisk av Agder fylkeskommune, Kristiansand kommune og Arendal kommune.

Arbeidet ledes av en styringsgruppe med representanter fra Returkrafts eiere, Kristiansand og Arendal kommune. Representanter fra Returkraft er med som sekretariat uten stemmerett. I tillegg har man knyttet til seg ekstra kompetanse innen prosjektledelse gjennom GCE NODE. Agder Fylkeskommune deltar også ved ønske/behov. Prosjektleder for CCS på Returkraft er fortsatt involvert, og ettersom mulighetsstudiet innebærer en økt aktivitet vil man fra 2024 forsterke prosjektet ved ansettelse av en prosjektdirektør. Prosjektdirektøren vil ha ansvar for overordnet koordinering av arbeidet opp imot eiere og eierkommuner, samt leverandører, samarbeidspartnere og vertskommune. Prosjektdirektøren vil også ha det overordnede ansvaret for koordinering og ledelse av de ulike fasene som kommer i årene fremover. Returkraft står som prosjekteier i innledende fase, men det er mulig at prosjektet løftes ut som en selvstendig enhet når det modnes videre gjennom neste fase.

2. november 2023 offentliggjøres ansettelsen av ny prosjektdirektør for karbonfangst for Returkraft. Benedicte Limmesand Hellestøl kommer fra jobben som prosjektutviklingssjef i Nye Veier, og tiltrer sin nye stilling hos Returkraft ved årskiftet 2023/2024.

‍Les mer i egen sak her

Dersom det er grunnlag for videreføring og det gis en godkjenning fra eiere og kommuner etter gjennomført mulighetsstudie, går prosjektet inn i fasen konseptstudie. Her skisseres konkrete tekniske, arealmessige og infrastrukturmessige løsninger for et fangstanlegg på Returkraft. Man grovprosjekterer, utvikler budsjettrammer og gjennomføringsplan. Her gjøres også avtaler med viktige interessenter som vil påvirkes og levere varer/tjenester til prosjektet.

På dette tidspunktet er det sannsynlig at økte renovasjonsgebyrer til innbyggere og kunder vil være med på å finansiere det resterende prosjektforløpet, men det er for tidlig å si noe om hvordan denne fordelingen vil se ut. Det avhenger blant annet av hvilke støtteordninger for karbonfangst staten har lagt til rette for innen denne tid. Enova har lyst ut støttemuligheter for denne fasen av prosjektet i september 2023.

Konseptstudiet avsluttes ved å levere et underlag for en prinsipiell investeringsbeslutning. Denne beslutningen må involvere alle relevante kommuner som står bak eierne av Returkraft

Forutsatt avgjørelse om prinsipiell investeringsbeslutning igangsettes detaljprosjektering (FEED). Denne fasen handler om å detaljere og kvalitetssikre alt av kalkyler og tidsplan som skissert fra konseptstudiet. Her utarbeides konkurrerende tilbud fra ulike leverandører, og for å redusere risiko knyttet til investeringen inngås det også forpliktende avtaler.

Endelig investeringsbeslutning på bakgrunn av detaljprosjektering vil eventuelt stoppes dersom uforutsette ting gjør at det ikke vil være forsvarlig å realisere prosjektet. For eksempel kan man sette avgjørelsen på vent dersom man ser at nødvendig rammevilkår ikke er på plass tidsnok. Realisering av prosjektet avhenger av at ikke en uforholdsmessig andel av finansiering havner hos innbyggere og kunder av Returkraft, sammenlignet med utgifter som følge av økt CO2-avgift.

Dersom Returkrafts eiere og eierkommuner tar endelig investeringsbeslutning går prosjektet over i siste fase før normal drift. Den handler om ferdigprosjektering, bygging og igangsetting av anlegg med tilhørende infrastruktur. Denne fasen kan vare opp til 3 til 4 år, og målet er å kunne starte med fangst innen 2030 for å sikre bidrag til nasjonale utslippsreduksjoner.

På dette tidspunktet i prosjektforløpet vil innbyggere og kunder av Returkraft allerede ha merket de økte renovasjonsgebyrene som følge av den varslede økningen i CO2-avgiften. Ved realisering av karbonfangstprosjektet kan innbyggerne vite at en økt renovasjonsavgift er med på å finansiere et effektivt klimatiltak som sørger for at avfallet deres reduseres for klimagassutslipp. Alternativet, dersom realisering av karbonfangst ikke skjer, er at avfallet fra innbyggere og kunder fortsetter å bidra til store CO2-utslipp. Pengene man betaler for økt CO2-avgiften går til staten, uten at de er øremerket noen form for klimatiltak.

Fasen forprosjekter består av en rekke studier, erfaringsutveksling og mindre samarbeidsprosjekter utført siden 2018, med formål om å bygge kompetanse og kartlegge muligheter og utfordringer rundt temaet. Etter hvert valgte man å samle arbeidet med CCS i organisasjonen til en stilling, og Ketil Bergmann tiltrådte rollen som prosjektleder for CCS ved Returkraft i 2021. Alt av aktiviteter som er gjort i forprosjektfasen er økonomisk støttet gjennom Gassnova sitt CLIMIT-program. Utenom prosjektleders arbeidstid har Returkraft derfor så langt ikke hatt andre utgifter knyttet til prosjektet. Av arbeid som er gjort i fasen forprosjekter kan nevnes:

• 2019 - Eyde-klyngen kartlegger prosessindustri på Sørlandet med potensiale for karbonfangst. Kartlegging av CO2-utslipp fra klyngens medlemsbedrifter peker ut Returkraft som eneste aktøren som ikke har mulighet til å redusere utslipp gjennom energieffektivisering, prosessomlegginger eller overgang til fornybart råstoff.
• 2021 - Logistikkstudie. Samarbeid medKristiansand havn og Glencore Nikkelverk. Studien er utført av Norconsult, og kartleggermuligheter og utfordringer knyttet til transport og lagring av «fanget» CO₂fra Returkraft før mellomlagring og videre utskipning.
• 2022 - Deltakelse i nettverket «Klimakur for avfallsforbrenning»¹ sørger for tilgang på systematisert innsikt i problemstillinger og muligheter knyttet til ulike teknologiske løsninger og permanent lagring fra avfallsforbrenning. Funn fra studier fra en rekke forbrenningsanlegg samles og tilgjengeliggjøres offentlig gjennom håndboken «CCS for avfallsforbrenning».
• 2023 - 2024. Fangststudie. Utføres i samarbeid med AirProducts AS. Her installerer man et lite pilotanlegg for karbonfangst i Returkrafts renseavdeling. Pilotanlegget brukes til å teste ut karbonfangst på små mengder av utslippene fra pipa. Pilotanlegget baserer seg på nyutviklet membranteknologi og bidrar til at man kan teste fangstgrad og kartlegge mulige tekniske utfordringer.
• I tillegg deltar Returkraft i denne fasen i flere samarbeidsprosjekter koordinert av Eyde-klyngen.

‍

^{1 Nettverket «Klimakur for avfallsforbrenning» (KAN) består av norske avfallsforbrenningsanlegg med aktiviteter knyttet til fangst, lagring og/eller utnyttelse av CO2 (CCUS). Aktørene støter på mange av de samme utfordringene, så nettverkets formål er samarbeid om utvikling av løsninger og informasjonsdeling. Nettverkets medlemmer består i 2023 av Statkraft Varme, Forus Energigjenvinning, BIR Ressurs, Returkraft, Hafslund Oslo Celsio, FREVAR, Eidsiva Bioenergi og SAREN Energy.}

Arbeidet går inn i fasen mulighetsstudier fra oktober 2023. Her hyrer man inn eksperter som kan undersøke og gjøre beregninger på hvilke teknologiske løsninger for karbonfangst som vil passe best overens med Returkrafts energisituasjon og integrasjon med eksisterende anlegg og areal.

Fasen mulighetsstudie finansieres gjennom CLIMIT-programmet, i tillegg til at den også støttes økonomisk av Agder fylkeskommune, Kristiansand kommune og Arendal kommune.

Arbeidet ledes av en styringsgruppe med representanter fra Returkrafts eiere, Kristiansand og Arendal kommune. Representanter fra Returkraft er med som sekretariat uten stemmerett. I tillegg har man knyttet til seg ekstra kompetanse innen prosjektledelse gjennom GCE NODE. Agder Fylkeskommune deltar også ved ønske/behov. Prosjektleder for CCS på Returkraft er fortsatt involvert, og ettersom mulighetsstudiet innebærer en økt aktivitet vil man fra 2024 forsterke prosjektet ved ansettelse av en prosjektdirektør. Prosjektdirektøren vil ha ansvar for overordnet koordinering av arbeidet opp imot eiere og eierkommuner, samt leverandører, samarbeidspartnere og vertskommune. Prosjektdirektøren vil også ha det overordnede ansvaret for koordinering og ledelse av de ulike fasene som kommer i årene fremover. Returkraft står som prosjekteier i innledende fase, men det er mulig at prosjektet løftes ut som en selvstendig enhet når det modnes videre gjennom neste fase.

2. november 2023 offentliggjøres ansettelsen av ny prosjektdirektør for karbonfangst for Returkraft. Benedicte Limmesand Hellestøl kommer fra jobben som prosjektutviklingssjef i Nye Veier, og tiltrer sin nye stilling hos Returkraft ved årskiftet 2023/2024.

‍Les mer i egen sak her

Dersom det er grunnlag for videreføring og det gis en godkjenning fra eiere og kommuner etter gjennomført mulighetsstudie, går prosjektet inn i fasen konseptstudie. Her skisseres konkrete tekniske, arealmessige og infrastrukturmessige løsninger for et fangstanlegg på Returkraft. Man grovprosjekterer, utvikler budsjettrammer og gjennomføringsplan. Her gjøres også avtaler med viktige interessenter som vil påvirkes og levere varer/tjenester til prosjektet.

På dette tidspunktet er det sannsynlig at økte renovasjonsgebyrer til innbyggere og kunder vil være med på å finansiere det resterende prosjektforløpet, men det er for tidlig å si noe om hvordan denne fordelingen vil se ut. Det avhenger blant annet av hvilke støtteordninger for karbonfangst staten har lagt til rette for innen denne tid. Enova har lyst ut støttemuligheter for denne fasen av prosjektet i september 2023.

Konseptstudiet avsluttes ved å levere et underlag for en prinsipiell investeringsbeslutning. Denne beslutningen må involvere alle relevante kommuner som står bak eierne av Returkraft

Forutsatt avgjørelse om prinsipiell investeringsbeslutning igangsettes detaljprosjektering (FEED). Denne fasen handler om å detaljere og kvalitetssikre alt av kalkyler og tidsplan som skissert fra konseptstudiet. Her utarbeides konkurrerende tilbud fra ulike leverandører, og for å redusere risiko knyttet til investeringen inngås det også forpliktende avtaler.

Endelig investeringsbeslutning på bakgrunn av detaljprosjektering vil eventuelt stoppes dersom uforutsette ting gjør at det ikke vil være forsvarlig å realisere prosjektet. For eksempel kan man sette avgjørelsen på vent dersom man ser at nødvendig rammevilkår ikke er på plass tidsnok. Realisering av prosjektet avhenger av at ikke en uforholdsmessig andel av finansiering havner hos innbyggere og kunder av Returkraft, sammenlignet med utgifter som følge av økt CO2-avgift.

Dersom Returkrafts eiere og eierkommuner tar endelig investeringsbeslutning går prosjektet over i siste fase før normal drift. Den handler om ferdigprosjektering, bygging og igangsetting av anlegg med tilhørende infrastruktur. Denne fasen kan vare opp til 3 til 4 år, og målet er å kunne starte med fangst innen 2030 for å sikre bidrag til nasjonale utslippsreduksjoner.

På dette tidspunktet i prosjektforløpet vil innbyggere og kunder av Returkraft allerede ha merket de økte renovasjonsgebyrene som følge av den varslede økningen i CO2-avgiften. Ved realisering av karbonfangstprosjektet kan innbyggerne vite at en økt renovasjonsavgift er med på å finansiere et effektivt klimatiltak som sørger for at avfallet deres reduseres for klimagassutslipp. Alternativet, dersom realisering av karbonfangst ikke skjer, er at avfallet fra innbyggere og kunder fortsetter å bidra til store CO2-utslipp. Pengene man betaler for økt CO2-avgiften går til staten, uten at de er øremerket noen form for klimatiltak.

Fasen forprosjekter består av en rekke studier, erfaringsutveksling og mindre samarbeidsprosjekter utført siden 2018, med formål om å bygge kompetanse og kartlegge muligheter og utfordringer rundt temaet. Etter hvert valgte man å samle arbeidet med CCS i organisasjonen til en stilling, og Ketil Bergmann tiltrådte rollen som prosjektleder for CCS ved Returkraft i 2021. Alt av aktiviteter som er gjort i forprosjektfasen er økonomisk støttet gjennom Gassnova sitt CLIMIT-program. Utenom prosjektleders arbeidstid har Returkraft derfor så langt ikke hatt andre utgifter knyttet til prosjektet. Av arbeid som er gjort i fasen forprosjekter kan nevnes:

• 2019 - Eyde-klyngen kartlegger prosessindustri på Sørlandet med potensiale for karbonfangst. Kartlegging av CO2-utslipp fra klyngens medlemsbedrifter peker ut Returkraft som eneste aktøren som ikke har mulighet til å redusere utslipp gjennom energieffektivisering, prosessomlegginger eller overgang til fornybart råstoff.
• 2021 - Logistikkstudie. Samarbeid medKristiansand havn og Glencore Nikkelverk. Studien er utført av Norconsult, og kartleggermuligheter og utfordringer knyttet til transport og lagring av «fanget» CO₂fra Returkraft før mellomlagring og videre utskipning.
• 2022 - Deltakelse i nettverket «Klimakur for avfallsforbrenning»¹ sørger for tilgang på systematisert innsikt i problemstillinger og muligheter knyttet til ulike teknologiske løsninger og permanent lagring fra avfallsforbrenning. Funn fra studier fra en rekke forbrenningsanlegg samles og tilgjengeliggjøres offentlig gjennom håndboken «CCS for avfallsforbrenning».
• 2023 - 2024. Fangststudie. Utføres i samarbeid med AirProducts AS. Her installerer man et lite pilotanlegg for karbonfangst i Returkrafts renseavdeling. Pilotanlegget brukes til å teste ut karbonfangst på små mengder av utslippene fra pipa. Pilotanlegget baserer seg på nyutviklet membranteknologi og bidrar til at man kan teste fangstgrad og kartlegge mulige tekniske utfordringer.
• I tillegg deltar Returkraft i denne fasen i flere samarbeidsprosjekter koordinert av Eyde-klyngen.

‍

^{1 Nettverket «Klimakur for avfallsforbrenning» (KAN) består av norske avfallsforbrenningsanlegg med aktiviteter knyttet til fangst, lagring og/eller utnyttelse av CO2 (CCUS). Aktørene støter på mange av de samme utfordringene, så nettverkets formål er samarbeid om utvikling av løsninger og informasjonsdeling. Nettverkets medlemmer består i 2023 av Statkraft Varme, Forus Energigjenvinning, BIR Ressurs, Returkraft, Hafslund Oslo Celsio, FREVAR, Eidsiva Bioenergi og SAREN Energy.}

Arbeidet går inn i fasen mulighetsstudier fra oktober 2023. Her hyrer man inn eksperter som kan undersøke og gjøre beregninger på hvilke teknologiske løsninger for karbonfangst som vil passe best overens med Returkrafts energisituasjon og integrasjon med eksisterende anlegg og areal.

Fasen mulighetsstudie finansieres gjennom CLIMIT-programmet, i tillegg til at den også støttes økonomisk av Agder fylkeskommune, Kristiansand kommune og Arendal kommune.

Arbeidet ledes av en styringsgruppe med representanter fra Returkrafts eiere, Kristiansand og Arendal kommune. Representanter fra Returkraft er med som sekretariat uten stemmerett. I tillegg har man knyttet til seg ekstra kompetanse innen prosjektledelse gjennom GCE NODE. Agder Fylkeskommune deltar også ved ønske/behov. Prosjektleder for CCS på Returkraft er fortsatt involvert, og ettersom mulighetsstudiet innebærer en økt aktivitet vil man fra 2024 forsterke prosjektet ved ansettelse av en prosjektdirektør. Prosjektdirektøren vil ha ansvar for overordnet koordinering av arbeidet opp imot eiere og eierkommuner, samt leverandører, samarbeidspartnere og vertskommune. Prosjektdirektøren vil også ha det overordnede ansvaret for koordinering og ledelse av de ulike fasene som kommer i årene fremover. Returkraft står som prosjekteier i innledende fase, men det er mulig at prosjektet løftes ut som en selvstendig enhet når det modnes videre gjennom neste fase.

2. november 2023 offentliggjøres ansettelsen av ny prosjektdirektør for karbonfangst for Returkraft. Benedicte Limmesand Hellestøl kommer fra jobben som prosjektutviklingssjef i Nye Veier, og tiltrer sin nye stilling hos Returkraft ved årskiftet 2023/2024.

‍Les mer i egen sak her

Dersom det er grunnlag for videreføring og det gis en godkjenning fra eiere og kommuner etter gjennomført mulighetsstudie, går prosjektet inn i fasen konseptstudie. Her skisseres konkrete tekniske, arealmessige og infrastrukturmessige løsninger for et fangstanlegg på Returkraft. Man grovprosjekterer, utvikler budsjettrammer og gjennomføringsplan. Her gjøres også avtaler med viktige interessenter som vil påvirkes og levere varer/tjenester til prosjektet.

På dette tidspunktet er det sannsynlig at økte renovasjonsgebyrer til innbyggere og kunder vil være med på å finansiere det resterende prosjektforløpet, men det er for tidlig å si noe om hvordan denne fordelingen vil se ut. Det avhenger blant annet av hvilke støtteordninger for karbonfangst staten har lagt til rette for innen denne tid. Enova har lyst ut støttemuligheter for denne fasen av prosjektet i september 2023.

Konseptstudiet avsluttes ved å levere et underlag for en prinsipiell investeringsbeslutning. Denne beslutningen må involvere alle relevante kommuner som står bak eierne av Returkraft

Forutsatt avgjørelse om prinsipiell investeringsbeslutning igangsettes detaljprosjektering (FEED). Denne fasen handler om å detaljere og kvalitetssikre alt av kalkyler og tidsplan som skissert fra konseptstudiet. Her utarbeides konkurrerende tilbud fra ulike leverandører, og for å redusere risiko knyttet til investeringen inngås det også forpliktende avtaler.

Endelig investeringsbeslutning på bakgrunn av detaljprosjektering vil eventuelt stoppes dersom uforutsette ting gjør at det ikke vil være forsvarlig å realisere prosjektet. For eksempel kan man sette avgjørelsen på vent dersom man ser at nødvendig rammevilkår ikke er på plass tidsnok. Realisering av prosjektet avhenger av at ikke en uforholdsmessig andel av finansiering havner hos innbyggere og kunder av Returkraft, sammenlignet med utgifter som følge av økt CO2-avgift.

Dersom Returkrafts eiere og eierkommuner tar endelig investeringsbeslutning går prosjektet over i siste fase før normal drift. Den handler om ferdigprosjektering, bygging og igangsetting av anlegg med tilhørende infrastruktur. Denne fasen kan vare opp til 3 til 4 år, og målet er å kunne starte med fangst innen 2030 for å sikre bidrag til nasjonale utslippsreduksjoner.

På dette tidspunktet i prosjektforløpet vil innbyggere og kunder av Returkraft allerede ha merket de økte renovasjonsgebyrene som følge av den varslede økningen i CO2-avgiften. Ved realisering av karbonfangstprosjektet kan innbyggerne vite at en økt renovasjonsavgift er med på å finansiere et effektivt klimatiltak som sørger for at avfallet deres reduseres for klimagassutslipp. Alternativet, dersom realisering av karbonfangst ikke skjer, er at avfallet fra innbyggere og kunder fortsetter å bidra til store CO2-utslipp. Pengene man betaler for økt CO2-avgiften går til staten, uten at de er øremerket noen form for klimatiltak.