Spørsmålet om Grimstad kommune vil ta sin del av garantiansvaret for Returkrafts lån har skapt mye røre, noe ikke minst Agderposten og Grimstad Adressetidende har sørget for å dokumentere.

Så langt har vi fra vår side ikke engasjert oss i debatten, men i dag ble simpelthen fristelsen for stor.

I følge Grimstad Adressetidene skal nemlig FrP-politikeren Terje Stalleland ha uttalt at kommunen ikke bør tiltre garantien, fordi «det er stor sannsynlighet for at den vil slå inn».

Dette må bero på en misforståelse.

For at garantiene skal slå inn må Returkraft misligholde sine lån, det vil si: Komme i en situasjon der man ikke kan betjene renter og avdrag. I prinsippet er det mulig å tenke seg en slik situasjon; i praksis vil det ikke kunne skje.

Returkrafts eksistens og betalingsevne er nemlig sikret gjennom en annen type garanti: Selvkost. Gjennom sine respektive renovasjonsselskaper har 230 000 innbyggere på Agder (innbyggerne i Grimstad inkludert) besluttet å levere sitt restavfall til Returkraft i 20 år, og betale det det koster for tjenesten. Returkraft skal ikke profitere på dette, men utføre tjenesten til selvkost. Litt folkelig sagt må innbyggerne på Agder betale det det koster å holde Returkraft i live, herunder det det koster for Returkraft å betjene sine lån.

Derfor er det svært usannsynlig at de kommunale lånegarantiene noengang vil slå inn. Da måtte i så fall Agder først bli fullstendig avfolket, og det er nok en mulighet vi rolig kan se bort fra. De kommunale lånegarantiene gjør imidlertid at Returkraft får noe bedre lånevilkår (les: lavere rente) enn vi ellers ville gjort.  Det er litt vanskelig å estimere, men vi snakker kanhende om en besparelse på 14-15 millioner kroner pr år. Det er sparte penger for Returkraft, og følgelig en kostnad som vi ikke trenger å videreføre til de før nevnte innbyggerne (Grimstads innbyggere inkludert). Nå er ikke besparelsen ren netto, for garantikommunene får tilsammen ca 2,5 millioner kroner i provisjon for sine garantier. Det er en provisjonsinntekt som innbyggerne i Grimstad ikke får del i, men som både Arendal, Kristiansand, Søgne, Songdalen og Vennesla nyter godt av.

Grimstads innbyggere nyter med andre ord godt av at Returkraft sparer 12-13 millioner i renteutgifter pr år, fordi andre kommuner har stilt garantier. Men det perspektivet er dessverre forsvunnet i debatten.

Driftsrapporten for desember 2012 har ligget ute et par uker allerede, men for de som ikke har studert den ennå skal vi trekke fram noen nøkkeltall fra året som gkk:

For det første: 8262. Det er antall driftstimer vi oppnådde i 2012, og det er et meget bra resultat. Anlegget stod bare to ganger i fjor, og begge gangene stod det fordi vi selv valgt å stoppe for nødvendig vedlikehold. I 2011 var forholdet omvendt, særlig i første halvår: Da stoppet anlegget av seg selv, stadig vekk. 2012-resultatet forteller at vi nå har fått bukt med «barnesykdommene».

Anlegget er designet for å gå minst 8000 timer pr år. Vi klarte det nesten i 2011 (første hele driftsår), med 7982 timer. Vi klarte det med god margin i 2012. Snittet for begge årene er 8122.

For det andre: 46. Det er oppnådd energiutnyttelse i 2012. 46% er litt lavere enn budsjettert (47%), men mye bedre enn i 2011, som endte på 39%. Det betyr at vi er på rett vei, og at fjernvarmenettet er i stand til å ta imot stadig mer av den energien vi produserer. I 2012 opplevde vi også at fjernvarmeproduksjonen målt i GWh overgikk strømproduksjonen, med 82 GWH fjernvarme mot 79 GWH elektrisk kraft.

Inntil videre måles energiutnyttelsen i % etter en formel utviklet av norske myndigheter. Svakheten med denne formelen er at vi i realiteten er prisgitt Vårherre: Får vi en lang og kald vinter blir energiutnyttelsen høy. Er vinteren mild blir den lav. Hvorvidt vi oppnår kravet på 50% ligger dermed i stor grad utenfor vår kontroll. Energiutnyttelses-prosenten sier heller ikke noe om hvor godt eller dårlig vi drifter forbrenningsanlegget. Derfor har EU kommet opp med en ny formel, som også vil bli gjort gjeldende i Norge. Denne formelen måler energieffektivitet, altså hvor godt et anlegg har utnyttet det brenselet man har fått inn. Etter denne formelen er vår energieffektivitet 77%. Kravet er 60%, og vi ligger allerede godt over.

For det tredje: 0. Det er antall brudd på time-middelverdien i utslippstillatelsen for hele 2012. Tallet bekreftrer at også renseanlegget fungerer som det skal. Selv om man kan ha mange overskridelser av time-middelverdien uten å bryte utslippstillatelsen vil vi gjerne holde «nullen» her. Vi vil gjerne holde «nullen» med hensyn til halvtimes-middelverdien også, selv om det er mye vanskeligere. I 2012 hadde vi 9 halvtimes-perioder (av 16254 mulige) hvor utslippene gikk over grensen. Det er et veldig bra resultat, men vi arbeider for å få det enda bedre!

Første måned i nytt år er snart over. Vi har begynt på veien mot nye mål for 2013. I 2012 var det 2800 personer på besøk. Flesteparten var skoleelever, men også bedrifter, foreninger og familier fant veien. Det er gledelig å se at det er en stor interesse for anlegget. ”For et stilig bygg!”, får vi høre av dem som kommer på besøk og det kan vi i grunnen si oss enig i. Men ikke er det bare stilig. Det kan være ganske lærerikt å komme på innsiden også og det er en målsetting at det skal være.

Vi håper at enda flere finner veien hit til Langemyr og vi kan tilby et variert opplegg for ulike grupper.

Returkraftskolen, som er for skoleelever er nivådifferensiert ut i fra alder og læreplan. Vi har egne opplegg for barnehage, mellomtrinnet, ungdomstrinnet og VG1. Men de faste oppleggene passer ikke for alle, og derfor har vi også sagt at vi tilpasser omvisning og undervisning  etter behov og interesser. Vi har kompetanse på mange felt og vi deler den gjerne.  Men av og til ønsker vi også hjelp til å utvikle spennende opplegg.

Gjennom Lektor 2 har vi fått til et samarbeid med Professor Maria Luiza Cestari på UiA og Stuenes skole i Arendal om å utvikle et spennende prosjekt innenfor matematikk. Vi leser hvor viktig det er å få opp matematikkunnskapen til barn og unge, både med tanke på ingeniørbehovet men også for å redusere dropouts i skolen. Vi tror at samarbeid mellom skole og bedrift kan motivere ved å relatere oppgaver til praktiske øvelser.

Målet for 2013 må være å få et enda tettere samarbeid med skolene, utvikle enda bedre faglige opplegg som kan inspirere og stimulere til læring. Et annet mål er flere til å komme og se hva vi driver med har på anlegget. Vi har f.eks omvisning en søndag i måneden for interesserte.

Ta kontakt om du skulle være interessert i å besøke Returkraftskolen eller se anlegget. Du er hjertelig velkommen!