• Returkraft AS

    Vi forbrenner ca 130 000 tonn restavfall i året, og produserer energi tilsvarende årsbehovet til nesten 20 000 eneboliger.

    Vi brenner for miljøet

  • Prosessen

    Ditt restavfall er vårt brensel. Vi henter ut energien fra avfallet, og sender det ut i form av elektrisk kraft og varmt vann.

    Les mer om prosessen her, eller enda bedre: Kom på besøk til oss!

  • Våre verdier

    Ren
    Åpen
    Engasjert
    Nyskapende
  • Vår visjon

    - Et referanseanlegg i Skandinavia.

Avfallspolitisk kortslutning

Skrevet av OTD. Kategori: Nyheter

Konkurransetilsynet har laget en rapport om det nordiske avfallsmarkedet, og har i den anledning skrevet en kronikk i Dagens Næringsliv (23.02.16). Med henvisning til at mange kommuner har valgt å investere i egne forbrenningsanlegg slås det fast at dette i mange tilfeller har vist seg å være både dyrt og lite miljøvennlig. Motsatt finnes det angivelig mange eksempler fra hele landet på at kommuner har spart både penger og miljø på å sende sitt avfall til Sverige.

Konkurransetilsynets utspill oser av etterpåklokskap, og bygger på et svært naivt miljøresonnement.
Etterpåklokskapen kommer til syne når Konkurransetilsynet oppfordrer kommunene til å undersøke om andre enn de selv kan utføre oppgaven før man fatter store investeringsbeslutninger. Jeg kan forsikre tilsynet om at norske kommuner gjorde nettopp dette da Statens Forurensningstilsyn i 2005/2006 minnet kommunene om deponiforbudet som snart skulle komme, og at kommunene snarest måtte begynne å legge planer for alternative behandlingsløsninger. På dette tidspunktet – før finanskrisen – fantes det ikke noen større ledige kapasitet i Sverige. Og markedsprisen for å brenne et tonn avfall var såpass høy at bygging av egne anlegg framstod som miljømessig fornuftig og økonomisk attraktivt.

Finanskrisen snudde opp-ned på dette. Avfallsmengdene i Sverige sank med 30% nærmest over natten, og overkapasiteten som fulgte drev mottaksavgiftene nedover. Norske kommuner som hadde investert i egne anlegg måtte plutselig prise sine tjenester til svenske-priser, mens kommuner som ikke hadde gjort noen ting plutselig fikk tilgang til et lavkost-behandlingstilbud.

Det er mulig Konkurransetilsynet besitter verktøy som kan forutse slike kriser. Jeg er imidlertid ikke kjent med at noen norske kommuner gjør det. Derfor blir det i overkant arrogant å komme med belærende formaninger 10 år senere.

Konkurransetilsynets miljøpåstand krever også en kommentar. Argumentet om at forbrenning i Sverige er mer miljøvennlig enn forbrenning i Norge er velkjent. Det bygger på at energiutnyttelsen (og dermed CO2-besparelsen) generelt er noe høyere i Sverige enn i Norge, og at dette utligner CO2-utslippene som transporten over landegrensen fører med seg. Tillat meg da å minne om at miljø, bærekraft og samfunnsansvar handler om mer enn CO2. Vi kan f eks snakke om NOx-utslipp og svevestøv. Vi kan snakke om underbetalte øst-europeiske sjåfører med dårlig skodde vogntog på svingete vestlandsveier. Vi kan snakke om å undergrave våre egne miljømålsetninger, og vise til Statistisk Sentralbyrå som påpeker at de lave forbrenningsprisene i Sverige fører til redusert materialgjenvinning i Norge.

Vi blir gjerne med på en diskusjon om hvordan avfallssektoren kan organiseres for å sikre gode, framtidsrettede løsninger som bidrar til det grønne skiftet. Men da må diskusjonen skje på en litt bredere basis, og med litt større ydmykhet, enn det Konkurransetilsynet legger opp til.

Futura Bellaforum

Skrevet av BW. Kategori: Blogg, Utdanning

Futura  Bellaforum Ingenting gleder oss mer enn når vi får henvendelser fra engasjerte skoleungdom som vil prøve å løse aktuelle problemstillinger. Futura Bellaforum var en slik gruppe. I høst var de med på FIRST LEGO League, en kunnskapskonkurranse. Hensikten med arrangementet er å øke interessen for teknologi og vitenskap og stimulere dagens ungdom til å bli morgendagens ingeniører og forskere. Futura Bellaforum tok tak i problemet med metall i restavfallet og kom med gode løsninger for hvordan gjøre det enklere for folk å sortere ut metall.

I avfallsnæringingen snakkes det mye om sirkulær økonomi. Jentegruppas problemstilling og løsning til problemet går som hånd i hanske i det grønne skiftet hvor det jobbes mot enda mer materialgjenvinning. Dette vil gi flere arbeidsplasser og ikke minst ta vare på de ressurser vi har. Vi nordmenn har et stort forbedringspotensiale på kildesortering.

Til våren er det ny konkurranse, men med andre arrangører. De unge skal slippe til med sin kreativitet, engasjement og gründerevner. Da er det innovasjonscamp og tema er Nye energiformer og bærekraftig utvikling.

Her er presentasjon av forskningsargbeidet til Future Bellatorum forskning.

Vi heier på de unge!

 

Er vi slappe?

Skrevet av BW. Kategori: Blogg

Loop.noHva er grunnen til at folk ikke kildesorterer? I dagens avis (Fædrelandsvennen 19.01.16) kan vi lese at hver av oss kaster i gjennomsnitt 96 kilo mat i året. Et svimlende og pinlig tall. Ikke nok med at vi kaster enorme mengder mat, så vi bryr oss heller ikke om å tenke miljø. Det står at «folk er slappe og gidder ikke sortere avfallet sitt». Hmm, er vi virkelig så late og bryr vi oss så lite? Det er ikke bare privatpersoner som kaster mat, men hele matkjeden fra primærnæring til forbruker. Det er i følge Avfall Norge ikke bare et ressursproblem, men også et miljøproblem.

De fem siste årene har vi hatt opp mot 3000 besøkende på Returkraft i året. Skoleklasser får trent seg på å kildesortere og det viser seg at de voksne har like godt av å trene seg på dette som de unge. Men hvordan kan vi vi bli flinkere til å sortere? Vi er kanskje bedagelig anlagt, men å kaste mat i brun dunk bør være overkommelig. For å få ned tallet, må vi vite noe om hvorfor folk kaster så mye i restavfallet. Returkraft har gjennom et samarbeid med Lektor2 og UiA gitt en 8.klasse på Samfundets skole i Kristiansand i oppgave å undersøke dette. De har med stort engasjement satt i gang planleggingen. I løpet av et par måneder vet vi mer om vi er late eller om mangel på kildesortering bunner i noe annet.

Mye tyder i hvert fall på at vi med fordel kan øke kunnskapen vår om kildesortering. Men kanskje kunnskap ikke er nok. Studentene som kaster mest mat i restavfallet er generasjonen som er lært opp til kildesortering både i barnehage og skole. Men det ser ikke ut som det har hjulpet særlig. Kanskje vi bør følge Frankrike sitt eksempel og lage et forbud mot å kaste mat?

Mens vi venter på at elevene på Samfundets skole fullfører oppdraget sitt, skal i hvert fall vi brenne for miljøet med å lære opp dagens ungdom i kildesortering. Så er det kanskje ikke så dumt å reflektere over om mat i det hele tatt skal kastes?

Kontakt oss

Vi vil gjerne høre fra deg!

Returkraft AS
Setesdalsveien 205
4618 Kristiansand

Tlf 958 46 000
post(a)returkraft.no