• Returkraft AS

    Vi forbrenner ca 130 000 tonn restavfall i året, og produserer energi tilsvarende årsbehovet til nesten 20 000 eneboliger.

    Vi brenner for miljøet

  • Prosessen

    Ditt restavfall er vårt brensel. Vi henter ut energien fra avfallet, og sender det ut i form av elektrisk kraft og varmt vann.

    Les mer om prosessen her, eller enda bedre: Kom på besøk til oss!

  • Våre verdier

    Ren
    Åpen
    Engasjert
    Nyskapende
  • Vår visjon

    - Et referanseanlegg i Skandinavia.

Forbrenningsskatten

Skrevet av OTD. Kategori: Blogg

Den særnorske avgiften på avfallsforbrenning har fått mye mediaoppmerksomhet i det siste. Både Lørdagsrevyen, NRKs Spekter og TV2 har viet sendetid til saken, som ofte kobles sammen med at mange norske forbrenningsanlegg sliter med å få nok avfall. Teknisk Ukeblad har også publisert en artikkel som forteller om den politiske aktiviteten rundt saken.

Returkraft mangler ikke avfall. Vi har fått leveringsavtaler med våre kunder som begge parter kan leve med. Vi vet at kundene våre kunne spart en 50-lapp eller to pr tonn på å sende avfallet til Sverige, men de har likevel valgt å levere til oss. Begreper som ”kortreist søppel” og ”lokale løsninger” har helt sikkert spilt en rolle her, og vi håper at våre kunders kunder vet å verdsette dette når avfallskontrakter skal forhandles.

Ikke desto mindre stiller vi oss uforstående til norske myndigheters avgiftspolitikk på dette området. For Returkrafts del medfører forbrenningsskatten en ekstra utgift på ca 13 millioner kroner pr år, og det er mye penger. Det er faktisk like mye som hele lønnsbudsjettet vårt.  Ser vi forbrenningsbransjen under ett gir denne avgiften cirka 100 millioner til statskassa. Det er også mye penger, men i forhold til et statsbudsjett på om lag 1000 milliarder er det selvsagt å regne for et musepiss i havet.

Likevel tviholder de rød-grønne på denne avgiften. Den er nemlig viktig for miljøet, hevdes det. Og en fjerning av avgiften ville være negativ for miljøet fordi man da ville brenne mer og gjenvinne mindre.

Det er med respekt å melde et utrolig dårlig argument.

Skal en avgift bidra til å påvirke folks adferd må det være en viss forbindelse mellom avgiften og den adferden man søker å endre. Hadde bensinen f eks kostet 50 kroner pr liter er det sannsynlig at noen av oss ville kjørt litt mindre. Hadde plastposen i butikken kostet 10 kroner er det sannsynlig at mange av oss ville tatt med oss en pose eller et handlenett hjemmefra.  Men hvor mange av innbyggerne på Agder er det som tenker på Returkrafts avgifter når de vurderer om et eller annet skal kastes i den grå dunken eller leveres på en miljøstasjon? Jeg våger å påstå: Ikke veldig mange.

Jeg vil faktisk våge den påstand at de 13 millionene Returkraft skal betale til Sigbjørn Johansen hvert år ikke påvirker befolkningens avfallsvaner i det hele tatt. Avstanden mellom avgiften og den adferden man søker å endre er simpelthen for stor.

Derfor bør avgiften fjernes. Den har ingen virkning som miljøavgift. Derimot er den med å bidra til en masse uønsket trailertrafikk fordi norske anlegg taper i konkurransen med svenskene. Avgiften virker med andre ord stikk mot sin hensikt: Den påvirker ikke folks avfallsvaner, men gir negative miljøeffekter for alle som bor langs eller ferdes på norske veier.

Hvis staten likevel trenger disse 100 millionene, og det er jo sannsynlig at de gjør (staten trenger alltid mer penger!), kunne de f eks øke NRK-lisensen. Det ville ha like stor miljøeffekt som forbrenningsskatten. Altså null.

Svenskesuget

Skrevet av OTD. Kategori: Blogg

Forrige gang vi hørte om “svenskesug” var i forbindelse med EU-kampen i 1994. Da fryktet mange at et svensk ”ja” til EU ville trekke den norske avstemningen i samme retning. Det skjedde som kjent ikke, til glede for noen og sorg for andre.
Dagens ”svenskesug” handler om avfall. Det er nemlig slik at svenske forbrenningsanlegg mangler avfall, og siden de er avhengig av brensel for å holde fyren i gang har de kastet sine øyne på norsk søppel.  Vi leser at norske anlegg ikke klarer å konkurrere med svenskene, og at flere ti-talls tusen tonn med søppel derfor kjøres fra Norge til Sverige. Dette fører i sin tur til at det nå er norske anlegg som mangler brensel.

Det er flere årsaker til at denne situasjonen har oppstått, men vi blir ikke med på noe korstog mot svenskene i denne saken.

Svenskene har nemlig gjort det det vi burde gjort for lenge siden: De har bygd ut forbrenningskapasitet, kombinert med fjernvarmesatsing, i en slik grad at de i fjor for første gang hadde kapasitet til å behandle mer avfall enn de selv skaper. At svenskenes behandlingskapasitet ville overstige deres egen avfallsmengde en gang omkring 2009-2010 har vært kjent i bransjen i flere år.  Det er ikke gjort over natten å bygge et forbrenningsanlegg, og derfor bør ingen bli forbauset over at det de siste par-tre årene har dukket opp mange nye anlegg i Sverige. Det var en varslet ”krise”, om vi kan si det slik.
Det ingen derimot kunne forutse var finanskrisen, som har ført til et dramatisk fall i avfallsmengden. Dette har i sin tur skapt en større overkapasitet enn noen kunne tenkte seg til. Finanskrisen har  rammet Sverige mye hardere enn Norge, og innen enkelte næringer var det en tid snakk om nedgang i avfallsmengden i størrelsesorden 20-30%. Det som derfor  i utgangspunktet var en liten overkapasitet har blitt til en mega-utfordring, og dette er den direkte årsak til at representanter for svenske anlegg nærmest har støvsugd Norge på jakt etter søppel.

Sånn er det i business, og det må vi bare forholde oss til. Og godta.

Det som imidlertid er mye vanskeligere å godta er norske myndigheters opptreden i denne situasjonen. For der svenske myndigheter fjerner avgiftene på avfallsforbrenning fordi det er dårlig miljøpolitikk, insisterer vår egen rød-grønne regjering på å opprettholde en avgift som ikke har noen påviselig miljøeffekt, men derimot gjør det mye vanskeligere for norske anlegg å hevde seg i konkurransen.  For Returkrafts del innebærer det en ekstra kostnad på 13 millioner på årsbasis.
Så kan man jo spørre om det er svenske forbrenningsanlegg eller norsk avgiftspolitikk som ”suger” mest her…

Licence to Pollute

Skrevet av OTD. Kategori: Blogg

Nei, vi tror ikke vi er James Bond her på Langemyr, men der agent 007 har ”licence to kill” har faktisk Returkraft tillatelse til å forurense.
Men det heter selvsagt ikke det.
På byråkratisk norsk heter det derimot at vi har en ”utslippstillatelse” i henhold til Lov om vern mot forurensing og om avfall (Forurensingsloven) av 13.03.1981.
På godt norsk betyr dette likevel at forbrenningsanlegget på Langemyr har fått lov til å slippe ut diverse forurensende stoffer.
Så kan man spørre hvorfor myndighetene, i dette tilfellet Fylkesmannens miljøvernavdeling, tillater slikt.

Svaret er tre-delt:
For det første er alternativet mye verre. Hver eneste nordmann kaster over 400 kilo søppel pr år. Det blir til sammen cirka 2 millioner(!) tonn. Av dette gjenvinnes godt og vel halvparten, men vi står fremdeles igjen med et gigantisk søppelberg. Inntil i fjor sommer ble mesteparten av dette restavfallet lagt på fyllinga, men slik deponering er nå forbudt, fordi det er en veldig dårlig løsning for miljøet. Deponier gir lukt, støv og fugleplager for omgivelsene, sigevann til grunnen, metangass til atmosfæren.  Forbrenning i kombinasjon med energiutnyttelse er til sammenlikning mye mer miljøvennlig, og summen av skadelige stoffer som slippes ut er mye mindre. Inntil vi finner en måte å leve på som ikke genererer avfall må vi derfor velge den minst miljøskadelige måten å behandle dette på: Forbrenning med energiutnyttelse.

For det andre: En ”tillatelse” er ikke det samme som en ”oppfordring”. Tvert imot framgår det av utslippstillatelsen at vi kontinuerlig skal arbeide for å gjøre utslippene så små som mulige, gjennom streng prosesskontroll og ved å benytte den beste teknologi som til enhver tid er tilgjengelig.  Det er en utfordring vi tar på ramme alvor. Og for at alle skal vite hva som foregår hos oss, vil vi legge alle utslippsrapporter ut på nettet så snart de foreligger, dvs like etter kl 09 mandag til fredag. Rapportene for lørdag og søndag kommer mandag morgen.

For det tredje, og dette har vi Fylkesmannens ord på: ”Med de vilkår som er fastsatt vil ikke anlegget medføre noen forurensing av betydning i området” (utslippstillatelsen, side 8). Selv om vi altså vil ha utslipp til luft av skadelige stoffer, er mengdene så små, og så strengt kontrollerte, at det ikke vil representere noe helseproblem. Undersøkelser gjort i Oslo viser at mengden farlige stoffer man får i seg ved å oppholde seg på det mest utsatte stedet ved forbrenningsanlegget i ett år(!) er mindre enn mengden farlige stoffer i én sigarett uten filter.

Til sist en liten pekefinger: Hvis du leser utslippstillatelsen nøye ser du at vi har fått lov til å slippe ut inntil 43 kilo tungmetaller pr år. Men det skyldes ikke at våre operatører driver gruvedrift i fjellet bak oss. Tungmetallene i våre utslipp kommer fra avfallet. Vi slipper ikke ut tungmetaller uten at noen der ute først har kastet batterier, lyspærer, elektronikk og lignende i den grå dunken, i stedet for å levere det på gjenvinningsstasjonen. Blir vi kvitt dette i avfallet vil også utslippene av tungmetaller gå mot null!

Godt nytt år!

Odd Terje Døvik
Adm dir

Kontakt oss

Vi vil gjerne høre fra deg!

Returkraft AS
Setesdalsveien 205
4618 Kristiansand

Tlf 958 46 000
post(a)returkraft.no