Historien om Returkraft

Fra Hunsfos via Falconbridge til Langemyr (2000-2007)

Når Returkrafts anlegg på Langemyr starter opp i april 2010 markerer det slutten på en 10 år lang historie.
De første planene om å bygge et forbrenningsanlegg i Kristiansands-regionen gikk ut på å plassere dette i tilknytning til Hunsfos Fabrikker på Vennesla. Opprinnelige var det snakk om å fyre med bio-brensel, men dette ble etter hvert endret til avfalls-brensel. Formålet var å produsere industridamp til Hunsfos’ papirproduksjon.

Planene vakte massive protester i lokalmiljøet, og både av denne grunn og fordi det knyttet seg usikkerhet til damp-leveransene til Hunsfos, ble dette alternativet etter hvert skrinlagt.
I stedet rettet man blikket mot Vesterveien i Kristiansand, hvor man både hadde nærhet til en stor industrikunde (Falconbridge Nikkelverk) og mulighet for å koble seg på fjernvarmenettet som var under utbygging.

På dette tidspunktet var forbrenningsanlegget et samarbeidsprosjekt mellom Agder Energi og Renovasjonsselskapet for Kristiansandsregionen (RKR, nå Avfall Sør), som eide hhv 51% og 49% i det som den gang het Agder Energisentral (AES). Etter hvert overtok Agder Renovasjon i Arendal en del av RKRs eierpost, slik at de to renovasjonsselskapene eide hhv 33% og 16%, mens Agder Energi fremdeles beholdt majoriteten.

I januar 2006 var planene for etablering av et anlegg i tilknytning til Falconbridge kommet så langt at de kunne presenteres for allmenheten. 24.januar 2006 ble det avholdt folkemøte i Byhallen i Kristiansand, hvor representanter for AES og konsulentselskapet Rambøll la fram de ulike plasseringsalternativene man hadde utredet, og hvor man også redegjorde for de overordnede miljøpolitiske målsetninger som lå bak hele prosjektet.

Samtidig ble plan- og utredningsprogrammet for Agder Energisentral offentliggjort, og lagt ut til høring. Reaksjonene lot ikke vente på seg. Ikke overraskende var det også her til dels kraftige protester fra naboene. Det knyttet seg bekymringer både til lukt, støy og trafikkbelastning. I tillegg hadde blant andre både Statoil, Vegvesenet og Falconbridge synspunkter på de ulike alternativene.

Mens høringsrunden fortsatt pågikk ble det også tatt et initiativ overfor de øvrige kommuner og avfallsselskaper på Agder, med sikte på å utvide eiergrunnlaget og dermed også sikre framtidige avfallsleveranser. Informasjonsmøte ble avholdt, og reaksjonene fra de fremmøtte var positiv. Det ble gitt uttrykk for ønske om at prosjektet raskt måtte følge opp med videre kontakt med de enkelte avfallsselskapene.
I februar 2006 ble det ble også arrangert informasjonsmøter for velforeninger og berørte borettslag.

Ved høringsfristens utløp i februar 2006 haddet det kommet inn 18 uttalelser. På bakgrunn av disse ble planprogrammet endret på noen punkter. Den viktigste endringen var at det i tillegg til området ved Falconbridge Nikkelverk nå også ble foreslått utredning av en alternativ plassering på Dalane/Langemyr. Dette var et større skritt enn man ved første øyekast skulle tro: En plassering på Langemyr ville nemlig innebære at leveranse av industridamp for første gang i prosjektets historie ikke ville inngå som en del av forretningsplanen. Avstanden opp til Langemyr (ca 5 km) var simpelthen for lang for dampleveranse, men ikke for lang til å levere varme til fjernvarmenettet.

Utover våren og sommeren 2006 framstod Langemyr-alternativet som mer og mer aktuelt. Også her ble det avholdt nabomøter, og også her var skepsisen stor, men da Byutviklingsstyret i Kristiansand behandlet saken 5.oktober 2006 var det Langemyr som ble anbefalt.
På denne bakgrunn ble arbeidet med reguleringsplan og konsekvensutredning igangsatt, og Byutviklingsstyret fikk saken til ny behandling 18.januar 2007. Der vedtok man enstemmig at både reguleringsplan og konsekvensutredning skulle legges ut for offentlig gjennomsyn.

Dette skjedde i tidsrommet 2.februar til 16.mars, og i løpet av denne tiden rakk man å avholde enda et informasjonsmøte i Torridal, samt utgi en rikt illustrert informasjonsbrosjyre som skulle bidra til å ”selge” prosjektet. Dette var imidlertid ikke nok til å berolige beboerne på Ytre Strai, og samme dag som Kristiansand bystyre skulle behandle saken ble det arrangert protestaksjon på Langemyr. 14. juni 2007 ble likevel Langemyr-alternativet vedtatt med 45 mot 8 stemmer.

Før saken kom så langt hadde det vært dramatikk på eiersiden. Konsernsjefen i Agder Energi gikk ut offentlig og sa at det ville være større sjanse for at prosjektet ble vellykket om Agder Energi fikk kjøre det alene. De to renovasjonsselskapene, RKR i Kristiansand og Agder Renovasjon i Arendal, var ikke enige, og den 23.mars gikk det ut pressemelding om at de slett ikke hadde solgt seg ut av Agder Energisentral, men derimot overtatt hele selskapet. I september 2007 tildelte de to eierselskapene Returkraft AS enerett til behandling av restavfall fra de aktuelle kommunene, og la dermed det formelle grunnlag for at prosjektet kunne gå videre.

Så gikk det slag i slag. Avtalen med Agder Energi Varme ble underskrevet 2. november, og 5. november ble de første kontraktene for bygg og elektromekaniske leveranser underskrevet under en høytidelig markering i Byhallen i Kristiansand.

Få dager etter rullet de første anleggsmaskinene inn på Langemyr, og byggingen var i gang.

Kontakt oss

Vi vil gjerne høre fra deg!

Returkraft AS
Setesdalsveien 205
4618 Kristiansand

Tlf 958 46 000
post(a)returkraft.no