I en pressemelding formidlet av NTB kan vi i dag lese at  “NGIR (Nordhordland og Gulen Interkommunale Renovasjonsselskap har  hatt anbodskonkurranse for forbrenning av restavfall. REKOM AS vann denne konkurransen”. Og REKOM baserer seg på å sende avfallet fra NGIR til Sverige.

Ledelsen i NGIR er åpenbart engstelig for at beslutningen om å eksportere avfallet til Sverige skal vekke negative reaksjoner blant publikum. Så pressemeldingen inneholder et lengre forsvar for hvorfor det er mer miljøriktig å sende avfallet til Sverige enn det er å behandle det i f eks Bergen. Hovedargumentet er knyttet til energiutnyttelsen, som er mye høyere i Sverige enn i Norge. Og det er helt korrekt: De fleste svenske forbrenningsanlegg har høyere energiutnyttelse enn norske anlegg. Det betyr at mindre energi går til spille når man brenner i Sverige. Og forskjellen er så stor at den med god margin oppveier energien som brukes til å frakte avfallet over lange distanser.

Så langt har ledelsen i NGIR helt rett. Men de dummer seg ut på to punkt.

For det første hevder de at man “i Sverige er mykje flinkare til å utnytta energien i avfallet enn i Noreg”. Det er bare tull. Norske forbrenningsanlegg er like effektive som svenske. Vi er like dyktige som svenskene når det gjelder å brenne avfall, hente ut energi og rense utslipp. Svenskenes høye energiutnyttelse har ingenting med “flinkhet” å gjøre. Derimot har den med avsetningsmuligheter å gjøre. Og det er noe helt annet. Nøkkelen til høy energiutnyttelse er nemlig fjernvarme, og i Sverige har de drevet med fjernvarme siden 1948! Mens vi nordmenn har kost oss med verdens billigste strøm,  aldri slukket så mye som ei lyspære og aldri brydd oss verken med energisparing eller altermative energiformer, har svenskene i over 60 år sakte men sikkert bygget ut sitt fjernvarmenett, slik at mange byer og tettsteder i dag har bortimot 100% dekning. Men det har ikke alltid vært slik. Energiutnyttelsen har ikke alltid vært så høy. Også svenske forbrenningsanlegg har på et tidspunkt hatt lav energiutnyttelse, og også i Sverige har man på et tidspunkt fyrt for kråkene. I stor skala. Men svenskene har vært tålmodige og målrettede, og myndighetene har lagt til rette for satsingen på fjernvarme.

Dette tjener svenskene til ære. De har vært framsynte, og så tidlig energipotensialet som ligger i avfallet vi alle kaster.

Derimot synes jeg det er beklagelig at norske myndigheter ikke i større grad støtter opp om en tilsvarende satsing på fjernvarme i Norge. Det er nemlig ingenting som tilsier at ikke vi kan få like høy energiutnyttelse som svenskene har. Men da må det bygges fjernvarme. Det koster masse penger. Mer enn de fleste private investorer kan klare. Derfor må myndighetene på banen. De må stimulere til øket satsing på fjernvarme, slik at avsetningsmulighetene for energien blir like gode i Norge som i Sverige. Og så må de snarest fjerne den særnorske forbrenningsskatten, slik at vi kan konkurrere på like fot med svenskene om brenselet, dvs søpla.

Det andre punktet som ledelsen i NIGR hopper elegant over heter “trafikkbelastning”. Det blir rett og slett litt for enkelt å bare snakke om antall liter olje som spares ved å brenne avfallet i Sverige kontra å brenne det i Bergen. Oljefyring, og CO2 utslippene det medfører, er selvsagt en belastning for miljøet. Men “miljø” handler også om trafikktetthet på allerede overbelastede veier. Det er greit nok at ledelsen i NIGR sitter på Vestlandet og regner på CO2 utslipp, men hva med innbyggerne på Leira, eller Åmot, eller hvor det måtte være, som har flere tusen vogntog dundrende gjennom sine 50-soner til alle døgnets tider? Det er også en miljødimensjon, og den dimensjonen synes jeg hr Kleiveland i Nordhordland og Gulen Interkommunale Renovasjonsselskap tar altfor lett på.