Taggede innkegg ‘sluttbehandlingsavgift’

Nye forbrenningsanlegg som sliter?

Wednesday, April 21st, 2010 av OTD

Stavanger Aftenblad har den 19.april en interessant artikkel om den nylig vedtatte utvidelsen av energigjenvinningsanlegget på Forus.
I den forbindelse påstår daglig leder av IVAR, Kjell Øyvind Pedersen, at ”nye forbrenningsanlegg i Bergen og Kristiansand begge sliter med å tjene penger” og at vi heller ikke har nok avfall. Påstanden gjentas den 20.april, nå på lederplass
Mine kolleger i Bergen får svare for seg selv, men hva Returkraft AS i Kristiansand angår kan jeg berolige både IVAR, Forus Energigjenvinning og Aftenbladets redaktør (samt alle andre som måtte bekymre seg) med at vårt prosjekt lever i aller beste velgående.
Vi har sikret oss avfall nok for flere år framover, og har dermed også sikret inntektsstrømmene knyttet til avfallsmottaket.
Det er ingen hemmelighet at konkurransen om næringsavfallet er og har vært skarp, men vi har tilpasset oss dette markedet og inngått avtaler med alle de sentrale aktørene på Agder.
Det er ingen grunn til at ikke også Forus 2 skal lykkes med dette. Etter utvidelsen vil Forus 2 ha omtrent den samme kapasiteten som Returkraft, dvs pluss/minus 120 000 tonn pr år, og vi skal begge betjene regioner med i overkant av 200 000 innbyggere. Det tilsier at det vil være avfall nok til begge anleggene.
At konkurransen fra Sverige i disse dager oppleves ekstra utfordrende henger sammen med finanskrise, reduserte avfallsmengder og en særnorsk forbrenningsskatt som kan være borte allerede i revidert nasjonalbudsjett. Derfor finner du ingen hos Returkraft som er særlig bekymret for dette. Norske myndigheter og EU har forlengst knesatt det såkalte ”nærhetsprinsippet”, dvs at avfall skal behandles der det oppstår, eller så nært som mulig. I tråd med dette har søppeleksport til Sverige simpelthen ikke framtiden for seg.

Forøvrig synes jeg Aftenbladets rutiner for kildekritikk burde kastes i den grå dunken. En ting er at et intervjuobjekt uttaler seg om ting de ikke har greie på. Men når man vil bruke påstanden på lederplass er det et poeng å sjekke fakta først..

Tagger: , , , , ,
Lagret i Langemyr | Ingen kommentarer »

Forbrenning i Sverige best for miljøet?

Wednesday, April 7th, 2010 av OTD

I en pressemelding formidlet av NTB kan vi i dag lese at  “NGIR (Nordhordland og Gulen Interkommunale Renovasjonsselskap har  hatt anbodskonkurranse for forbrenning av restavfall. REKOM AS vann denne konkurransen”. Og REKOM baserer seg på å sende avfallet fra NGIR til Sverige.

Ledelsen i NGIR er åpenbart engstelig for at beslutningen om å eksportere avfallet til Sverige skal vekke negative reaksjoner blant publikum. Så pressemeldingen inneholder et lengre forsvar for hvorfor det er mer miljøriktig å sende avfallet til Sverige enn det er å behandle det i f eks Bergen. Hovedargumentet er knyttet til energiutnyttelsen, som er mye høyere i Sverige enn i Norge. Og det er helt korrekt: De fleste svenske forbrenningsanlegg har høyere energiutnyttelse enn norske anlegg. Det betyr at mindre energi går til spille når man brenner i Sverige. Og forskjellen er så stor at den med god margin oppveier energien som brukes til å frakte avfallet over lange distanser.

Så langt har ledelsen i NGIR helt rett. Men de dummer seg ut på to punkt.

For det første hevder de at man “i Sverige er mykje flinkare til å utnytta energien i avfallet enn i Noreg”. Det er bare tull. Norske forbrenningsanlegg er like effektive som svenske. Vi er like dyktige som svenskene når det gjelder å brenne avfall, hente ut energi og rense utslipp. Svenskenes høye energiutnyttelse har ingenting med “flinkhet” å gjøre. Derimot har den med avsetningsmuligheter å gjøre. Og det er noe helt annet. Nøkkelen til høy energiutnyttelse er nemlig fjernvarme, og i Sverige har de drevet med fjernvarme siden 1948! Mens vi nordmenn har kost oss med verdens billigste strøm,  aldri slukket så mye som ei lyspære og aldri brydd oss verken med energisparing eller altermative energiformer, har svenskene i over 60 år sakte men sikkert bygget ut sitt fjernvarmenett, slik at mange byer og tettsteder i dag har bortimot 100% dekning. Men det har ikke alltid vært slik. Energiutnyttelsen har ikke alltid vært så høy. Også svenske forbrenningsanlegg har på et tidspunkt hatt lav energiutnyttelse, og også i Sverige har man på et tidspunkt fyrt for kråkene. I stor skala. Men svenskene har vært tålmodige og målrettede, og myndighetene har lagt til rette for satsingen på fjernvarme.

Dette tjener svenskene til ære. De har vært framsynte, og så tidlig energipotensialet som ligger i avfallet vi alle kaster.

Derimot synes jeg det er beklagelig at norske myndigheter ikke i større grad støtter opp om en tilsvarende satsing på fjernvarme i Norge. Det er nemlig ingenting som tilsier at ikke vi kan få like høy energiutnyttelse som svenskene har. Men da må det bygges fjernvarme. Det koster masse penger. Mer enn de fleste private investorer kan klare. Derfor må myndighetene på banen. De må stimulere til øket satsing på fjernvarme, slik at avsetningsmulighetene for energien blir like gode i Norge som i Sverige. Og så må de snarest fjerne den særnorske forbrenningsskatten, slik at vi kan konkurrere på like fot med svenskene om brenselet, dvs søpla.

Det andre punktet som ledelsen i NIGR hopper elegant over heter “trafikkbelastning”. Det blir rett og slett litt for enkelt å bare snakke om antall liter olje som spares ved å brenne avfallet i Sverige kontra å brenne det i Bergen. Oljefyring, og CO2 utslippene det medfører, er selvsagt en belastning for miljøet. Men “miljø” handler også om trafikktetthet på allerede overbelastede veier. Det er greit nok at ledelsen i NIGR sitter på Vestlandet og regner på CO2 utslipp, men hva med innbyggerne på Leira, eller Åmot, eller hvor det måtte være, som har flere tusen vogntog dundrende gjennom sine 50-soner til alle døgnets tider? Det er også en miljødimensjon, og den dimensjonen synes jeg hr Kleiveland i Nordhordland og Gulen Interkommunale Renovasjonsselskap tar altfor lett på.

Tagger: , , , ,
Lagret i Miljø | Ingen kommentarer »

Forbrenningsskatten

Thursday, February 4th, 2010 av OTD

Den særnorske avgiften på avfallsforbrenning har fått mye mediaoppmerksomhet i det siste. Både Lørdagsrevyen, NRKs Spekter og TV2 har viet sendetid til saken, som ofte kobles sammen med at mange norske forbrenningsanlegg sliter med å få nok avfall. Teknisk Ukeblad har også publisert en artikkel som forteller om den politiske aktiviteten rundt saken.

Returkraft mangler ikke avfall. Vi har fått leveringsavtaler med våre kunder som begge parter kan leve med. Vi vet at kundene våre kunne spart en 50-lapp eller to pr tonn på å sende avfallet til Sverige, men de har likevel valgt å levere til oss. Begreper som ”kortreist søppel” og ”lokale løsninger” har helt sikkert spilt en rolle her, og vi håper at våre kunders kunder vet å verdsette dette når avfallskontrakter skal forhandles.

Ikke desto mindre stiller vi oss uforstående til norske myndigheters avgiftspolitikk på dette området. For Returkrafts del medfører forbrenningsskatten en ekstra utgift på ca 13 millioner kroner pr år, og det er mye penger. Det er faktisk like mye som hele lønnsbudsjettet vårt.  Ser vi forbrenningsbransjen under ett gir denne avgiften cirka 100 millioner til statskassa. Det er også mye penger, men i forhold til et statsbudsjett på om lag 1000 milliarder er det selvsagt å regne for et musepiss i havet.

Likevel tviholder de rød-grønne på denne avgiften. Den er nemlig viktig for miljøet, hevdes det. Og en fjerning av avgiften ville være negativ for miljøet fordi man da ville brenne mer og gjenvinne mindre.

Det er med respekt å melde et utrolig dårlig argument.

Skal en avgift bidra til å påvirke folks adferd må det være en viss forbindelse mellom avgiften og den adferden man søker å endre. Hadde bensinen f eks kostet 50 kroner pr liter er det sannsynlig at noen av oss ville kjørt litt mindre. Hadde plastposen i butikken kostet 10 kroner er det sannsynlig at mange av oss ville tatt med oss en pose eller et handlenett hjemmefra.  Men hvor mange av innbyggerne på Agder er det som tenker på Returkrafts avgifter når de vurderer om et eller annet skal kastes i den grå dunken eller leveres på en miljøstasjon? Jeg våger å påstå: Ikke veldig mange.

Jeg vil faktisk våge den påstand at de 13 millionene Returkraft skal betale til Sigbjørn Johansen hvert år ikke påvirker befolkningens avfallsvaner i det hele tatt. Avstanden mellom avgiften og den adferden man søker å endre er simpelthen for stor.

Derfor bør avgiften fjernes. Den har ingen virkning som miljøavgift. Derimot er den med å bidra til en masse uønsket trailertrafikk fordi norske anlegg taper i konkurransen med svenskene. Avgiften virker med andre ord stikk mot sin hensikt: Den påvirker ikke folks avfallsvaner, men gir negative miljøeffekter for alle som bor langs eller ferdes på norske veier.

Hvis staten likevel trenger disse 100 millionene, og det er jo sannsynlig at de gjør (staten trenger alltid mer penger!), kunne de f eks øke NRK-lisensen. Det ville ha like stor miljøeffekt som forbrenningsskatten. Altså null.

Tagger: , , , ,
Lagret i Avfallspolitikk | Ingen kommentarer »

Svenskesuget

Thursday, January 14th, 2010 av OTD

Forrige gang vi hørte om “svenskesug” var i forbindelse med EU-kampen i 1994. Da fryktet mange at et svensk ”ja” til EU ville trekke den norske avstemningen i samme retning. Det skjedde som kjent ikke, til glede for noen og sorg for andre.
Dagens ”svenskesug” handler om avfall. Det er nemlig slik at svenske forbrenningsanlegg mangler avfall, og siden de er avhengig av brensel for å holde fyren i gang har de kastet sine øyne på norsk søppel.  Vi leser at norske anlegg ikke klarer å konkurrere med svenskene, og at flere ti-talls tusen tonn med søppel derfor kjøres fra Norge til Sverige. Dette fører i sin tur til at det nå er norske anlegg som mangler brensel.

Det er flere årsaker til at denne situasjonen har oppstått, men vi blir ikke med på noe korstog mot svenskene i denne saken.

Svenskene har nemlig gjort det det vi burde gjort for lenge siden: De har bygd ut forbrenningskapasitet, kombinert med fjernvarmesatsing, i en slik grad at de i fjor for første gang hadde kapasitet til å behandle mer avfall enn de selv skaper. At svenskenes behandlingskapasitet ville overstige deres egen avfallsmengde en gang omkring 2009-2010 har vært kjent i bransjen i flere år.  Det er ikke gjort over natten å bygge et forbrenningsanlegg, og derfor bør ingen bli forbauset over at det de siste par-tre årene har dukket opp mange nye anlegg i Sverige. Det var en varslet ”krise”, om vi kan si det slik.
Det ingen derimot kunne forutse var finanskrisen, som har ført til et dramatisk fall i avfallsmengden. Dette har i sin tur skapt en større overkapasitet enn noen kunne tenkte seg til. Finanskrisen har  rammet Sverige mye hardere enn Norge, og innen enkelte næringer var det en tid snakk om nedgang i avfallsmengden i størrelsesorden 20-30%. Det som derfor  i utgangspunktet var en liten overkapasitet har blitt til en mega-utfordring, og dette er den direkte årsak til at representanter for svenske anlegg nærmest har støvsugd Norge på jakt etter søppel.

Sånn er det i business, og det må vi bare forholde oss til. Og godta.

Det som imidlertid er mye vanskeligere å godta er norske myndigheters opptreden i denne situasjonen. For der svenske myndigheter fjerner avgiftene på avfallsforbrenning fordi det er dårlig miljøpolitikk, insisterer vår egen rød-grønne regjering på å opprettholde en avgift som ikke har noen påviselig miljøeffekt, men derimot gjør det mye vanskeligere for norske anlegg å hevde seg i konkurransen.  For Returkrafts del innebærer det en ekstra kostnad på 13 millioner på årsbasis.
Så kan man jo spørre om det er svenske forbrenningsanlegg eller norsk avgiftspolitikk som ”suger” mest her…

Tagger: , , ,
Lagret i Avfallspolitikk | Ingen kommentarer »