Begge deler er like feil.

Ta det siste først: Returkraft skal drives etter selvkost-prinsippet. Det vil si at vår drift skal gå pluss/minus null. Siden anlegget primært er bygget for å løse kommunenes lovpålagte plikt til å samle inn husholdningsavfall, er det den kommunale renovasjonsavgiften som blir vår “salderingspost”. Kommunene kan kreve inn så mye renovasjonsavgift som det faktisk koster å behandle avfallet, verken mer eller mindre. Kostnaden ved å levere avfall til forbrenning er riktignok bare en av mange utgifter kommunene må dekke inn gjennom renovasjonsavgiften (de har f eks også utgifter forbundet med selve innsamlingen), men på et eller annet punkt vil det være en forbindelse mellom behandlingskostnaden på Langemyr og den enkelte husholdnings renovasjonsavgift. Men; siden Returkraft skal drives til selvkost kan vi ikke ta oss bedre betalt enn det faktisk koster. Dersom vi tar for mye betalt, og ender opp med et overskudd, skal dette i utgangspunktet betales tilbake til innbyggerene. Og motsatt; dersom vi går med underskudd må vi hente inn mer penger fra innbyggerne. Nå slipper vi heldigvis å gjøre denne øvelsen daglig. Selvkostreglene legger opp til at dette regnestykket sees over en 3-5 års periode. Folkelig sagt vil det si at driften skal gå pluss/minus null på det jevne. Et år kan vi være litt opp, neste år kan vi være litt ned, men over tid skal vi ligge rundt null.
Fævennens påstand om at vi ikke vil gi tilbake en krone er dermed i beste fall misvisende: Vi både må og skal betale tilbake til innbyggerne dersom vi over tid har tatt oss for godt betalt.

Det er imidlertid ikke riktig at myndighetene gjennom dette vedtaket har gitt oss 13 millioner. Det er Fævennens feil nr 2. Derimot har myndighetene bestemt at de ikke skal kreve inn disse pengene. Rent konkret betyr det at Returkraft fra og med 1.oktober i år ikke behøver å betale i overkant av en million pr måned i avgift til staten. Inneværende år rekker vi å betale 2-3 millioner før avgiften fjernes, og det har vi tatt høyde for. Vi har faktisk budsjettert med å betale avgift for hele året, og sparer dermed 2-3 millioner på at vi slipper å gjøre det i siste kvartal. Hvorvidt det betyr at vi vil gå med 2-3 millioner i overskudd i 2010 er for tidlig å si. Hvis budsjettet vårt slår til 100% vil vi sitte igjen med 2-3 millioner ekstra, men dette første driftsåret kan vi nok ikke regne med at budsjettet treffer så godt. Til det er det for mange usikkerhetsmomenter. Uansett er ikke 2-3 millioner så mye å dele ut til husholdningene på Agder. Det utgjør ca 25 kroner pr husholdning, og såpass slingringsmonn har vi innenfor selvkosttenkningen. Vi ville ikke sendt ut ekstraregning på 25 kroner heller, bare så det er sagt.

Hva da med disse 13 millionene? Det er jo mer enn de 2-3 vi regner med å spare i 2010. Ja, det er korrekt. Årseffekten av avgiftsbortfallet er på cirka 13 millioner. Men dette er ikke penger som Sigbjørn Johnsen sender oss i januar. Det er derimot penger som Returkraft slipper å kreve inn fra innbyggerne. Dersom avgiften hadde blitt opprettholdt måtte vi sannsynligvis øket vårt behandlingsgebyr de neste årene, og dette ville til sist innbyggerene på Agder merket i form av et øket renovasjonsgebyr. Nå slipper vi det, og derfor er dagens avgiftsnyhet en god nyhet.

Forøvrig synes jeg Aftenbladets rutiner for kildekritikk burde kastes i den grå dunken. En ting er at et intervjuobjekt uttaler seg om ting de ikke har greie på. Men når man vil bruke påstanden på lederplass er det et poeng å sjekke fakta først..

Ledelsen i NGIR er åpenbart engstelig for at beslutningen om å eksportere avfallet til Sverige skal vekke negative reaksjoner blant publikum. Så pressemeldingen inneholder et lengre forsvar for hvorfor det er mer miljøriktig å sende avfallet til Sverige enn det er å behandle det i f eks Bergen. Hovedargumentet er knyttet til energiutnyttelsen, som er mye høyere i Sverige enn i Norge. Og det er helt korrekt: De fleste svenske forbrenningsanlegg har høyere energiutnyttelse enn norske anlegg. Det betyr at mindre energi går til spille når man brenner i Sverige. Og forskjellen er så stor at den med god margin oppveier energien som brukes til å frakte avfallet over lange distanser.

Så langt har ledelsen i NGIR helt rett. Men de dummer seg ut på to punkt.

For det første hevder de at man “i Sverige er mykje flinkare til å utnytta energien i avfallet enn i Noreg”. Det er bare tull. Norske forbrenningsanlegg er like effektive som svenske. Vi er like dyktige som svenskene når det gjelder å brenne avfall, hente ut energi og rense utslipp. Svenskenes høye energiutnyttelse har ingenting med “flinkhet” å gjøre. Derimot har den med avsetningsmuligheter å gjøre. Og det er noe helt annet. Nøkkelen til høy energiutnyttelse er nemlig fjernvarme, og i Sverige har de drevet med fjernvarme siden 1948! Mens vi nordmenn har kost oss med verdens billigste strøm,  aldri slukket så mye som ei lyspære og aldri brydd oss verken med energisparing eller altermative energiformer, har svenskene i over 60 år sakte men sikkert bygget ut sitt fjernvarmenett, slik at mange byer og tettsteder i dag har bortimot 100% dekning. Men det har ikke alltid vært slik. Energiutnyttelsen har ikke alltid vært så høy. Også svenske forbrenningsanlegg har på et tidspunkt hatt lav energiutnyttelse, og også i Sverige har man på et tidspunkt fyrt for kråkene. I stor skala. Men svenskene har vært tålmodige og målrettede, og myndighetene har lagt til rette for satsingen på fjernvarme.

Dette tjener svenskene til ære. De har vært framsynte, og så tidlig energipotensialet som ligger i avfallet vi alle kaster.

Derimot synes jeg det er beklagelig at norske myndigheter ikke i større grad støtter opp om en tilsvarende satsing på fjernvarme i Norge. Det er nemlig ingenting som tilsier at ikke vi kan få like høy energiutnyttelse som svenskene har. Men da må det bygges fjernvarme. Det koster masse penger. Mer enn de fleste private investorer kan klare. Derfor må myndighetene på banen. De må stimulere til øket satsing på fjernvarme, slik at avsetningsmulighetene for energien blir like gode i Norge som i Sverige. Og så må de snarest fjerne den særnorske forbrenningsskatten, slik at vi kan konkurrere på like fot med svenskene om brenselet, dvs søpla.

Det andre punktet som ledelsen i NIGR hopper elegant over heter “trafikkbelastning”. Det blir rett og slett litt for enkelt å bare snakke om antall liter olje som spares ved å brenne avfallet i Sverige kontra å brenne det i Bergen. Oljefyring, og CO2 utslippene det medfører, er selvsagt en belastning for miljøet. Men “miljø” handler også om trafikktetthet på allerede overbelastede veier. Det er greit nok at ledelsen i NIGR sitter på Vestlandet og regner på CO2 utslipp, men hva med innbyggerne på Leira, eller Åmot, eller hvor det måtte være, som har flere tusen vogntog dundrende gjennom sine 50-soner til alle døgnets tider? Det er også en miljødimensjon, og den dimensjonen synes jeg hr Kleiveland i Nordhordland og Gulen Interkommunale Renovasjonsselskap tar altfor lett på.

De siste dagene er det kildesortering av plast striden står om. På den ene siden har vi forsker Annegrete Bruvoll i Statistisk Sentralbyrå (SSB). Hun sier at det er bortkastet å sortere ut plast, og mener det er mer miljøriktig å bare brenne den. På den annen side har vi f eks Miljøpartiet De Grønne, som blant annet under henvisning til Østfoldforskning sier det stikk motsatte.

I Returkraft ønsker vi  å følge opp det såkalte avfallshierarkiet. Det innebærer blant annet at vi helst ikke vil brenne avfall som kunne vært anvendt bedre på annet vis. Det er f eks dumt å kaste brusflasker i restavfallet. Vi kan saktens brenne dem, men det er bedre at de blir pantet og brukt om igjen.  Det samme gjelder bokser av aluminium. Det er bedre at de smeltes om og brukes til å lage andre ting, enn at de smelter i vår ovn (og bare ødelegger for oss).

Det er mange som er svært flinke til å sortere sitt eget avfall. Matavfall går i brun dunk, papir går i grønn, spesialavfall samles opp og leveres på miljøstasjonen. Men det er fremdeles mye å gå på. Erfaringstall fra andre norske anlegg tilsier at vår bunnaske vil inneholde 12-13% metall. Dette metallet har vært gjennom hele vår forbrenningsprosess, og før vi kan bruke asken til noe nyttig må metallet skilles ut igjen. Det hadde selvsagt vært mye bedre om det aldri hadde havnet i den grå dunken! Det samme gjelder diverse tungmetaller som dels fanges opp i vårt renseanlegg, dels forsvinner opp gjennom pipa. Både vi og miljøet skulle gjerne vært disse tungmetallene foruten, men de er der fordi noen først har kastet dem – i form av batterier, lyspærer eller elektroniske artikler.

I forhold til avfallshierarkiet er det klart at plast bør gjenvinnes, og ikke brennes. Men det er ikke sikkert at spørsmålet et så enkelt. For hvis det er slik at innsamlingsordninger og transport til sammen belaster miljøet mer enn man sparer ved gjenvinningen, så er miljøeffekten negativ, og da er det iflg SSB-forskeren bedre å bare brenne plasten. Det er forsåvidt riktig, men også veldig fantasiløst. Miljøet blir nemlig ikke bedre av å brenne plast som kunne vært gjenvunnet; det blir bedre ved at vi utvikler mer effektive innsamlings- og transportordninger.

Returkraft mangler ikke avfall. Vi har fått leveringsavtaler med våre kunder som begge parter kan leve med. Vi vet at kundene våre kunne spart en 50-lapp eller to pr tonn på å sende avfallet til Sverige, men de har likevel valgt å levere til oss. Begreper som ”kortreist søppel” og ”lokale løsninger” har helt sikkert spilt en rolle her, og vi håper at våre kunders kunder vet å verdsette dette når avfallskontrakter skal forhandles.

Ikke desto mindre stiller vi oss uforstående til norske myndigheters avgiftspolitikk på dette området. For Returkrafts del medfører forbrenningsskatten en ekstra utgift på ca 13 millioner kroner pr år, og det er mye penger. Det er faktisk like mye som hele lønnsbudsjettet vårt.  Ser vi forbrenningsbransjen under ett gir denne avgiften cirka 100 millioner til statskassa. Det er også mye penger, men i forhold til et statsbudsjett på om lag 1000 milliarder er det selvsagt å regne for et musepiss i havet.

Likevel tviholder de rød-grønne på denne avgiften. Den er nemlig viktig for miljøet, hevdes det. Og en fjerning av avgiften ville være negativ for miljøet fordi man da ville brenne mer og gjenvinne mindre.

Det er med respekt å melde et utrolig dårlig argument.

Skal en avgift bidra til å påvirke folks adferd må det være en viss forbindelse mellom avgiften og den adferden man søker å endre. Hadde bensinen f eks kostet 50 kroner pr liter er det sannsynlig at noen av oss ville kjørt litt mindre. Hadde plastposen i butikken kostet 10 kroner er det sannsynlig at mange av oss ville tatt med oss en pose eller et handlenett hjemmefra.  Men hvor mange av innbyggerne på Agder er det som tenker på Returkrafts avgifter når de vurderer om et eller annet skal kastes i den grå dunken eller leveres på en miljøstasjon? Jeg våger å påstå: Ikke veldig mange.

Jeg vil faktisk våge den påstand at de 13 millionene Returkraft skal betale til Sigbjørn Johansen hvert år ikke påvirker befolkningens avfallsvaner i det hele tatt. Avstanden mellom avgiften og den adferden man søker å endre er simpelthen for stor.

Derfor bør avgiften fjernes. Den har ingen virkning som miljøavgift. Derimot er den med å bidra til en masse uønsket trailertrafikk fordi norske anlegg taper i konkurransen med svenskene. Avgiften virker med andre ord stikk mot sin hensikt: Den påvirker ikke folks avfallsvaner, men gir negative miljøeffekter for alle som bor langs eller ferdes på norske veier.

Hvis staten likevel trenger disse 100 millionene, og det er jo sannsynlig at de gjør (staten trenger alltid mer penger!), kunne de f eks øke NRK-lisensen. Det ville ha like stor miljøeffekt som forbrenningsskatten. Altså null.

Det er flere årsaker til at denne situasjonen har oppstått, men vi blir ikke med på noe korstog mot svenskene i denne saken.

Svenskene har nemlig gjort det det vi burde gjort for lenge siden: De har bygd ut forbrenningskapasitet, kombinert med fjernvarmesatsing, i en slik grad at de i fjor for første gang hadde kapasitet til å behandle mer avfall enn de selv skaper. At svenskenes behandlingskapasitet ville overstige deres egen avfallsmengde en gang omkring 2009-2010 har vært kjent i bransjen i flere år.  Det er ikke gjort over natten å bygge et forbrenningsanlegg, og derfor bør ingen bli forbauset over at det de siste par-tre årene har dukket opp mange nye anlegg i Sverige. Det var en varslet ”krise”, om vi kan si det slik.
Det ingen derimot kunne forutse var finanskrisen, som har ført til et dramatisk fall i avfallsmengden. Dette har i sin tur skapt en større overkapasitet enn noen kunne tenkte seg til. Finanskrisen har  rammet Sverige mye hardere enn Norge, og innen enkelte næringer var det en tid snakk om nedgang i avfallsmengden i størrelsesorden 20-30%. Det som derfor  i utgangspunktet var en liten overkapasitet har blitt til en mega-utfordring, og dette er den direkte årsak til at representanter for svenske anlegg nærmest har støvsugd Norge på jakt etter søppel.

Sånn er det i business, og det må vi bare forholde oss til. Og godta.

Det som imidlertid er mye vanskeligere å godta er norske myndigheters opptreden i denne situasjonen. For der svenske myndigheter fjerner avgiftene på avfallsforbrenning fordi det er dårlig miljøpolitikk, insisterer vår egen rød-grønne regjering på å opprettholde en avgift som ikke har noen påviselig miljøeffekt, men derimot gjør det mye vanskeligere for norske anlegg å hevde seg i konkurransen.  For Returkrafts del innebærer det en ekstra kostnad på 13 millioner på årsbasis.
Så kan man jo spørre om det er svenske forbrenningsanlegg eller norsk avgiftspolitikk som ”suger” mest her…

Svaret er tre-delt:
For det første er alternativet mye verre. Hver eneste nordmann kaster over 400 kilo søppel pr år. Det blir til sammen cirka 2 millioner(!) tonn. Av dette gjenvinnes godt og vel halvparten, men vi står fremdeles igjen med et gigantisk søppelberg. Inntil i fjor sommer ble mesteparten av dette restavfallet lagt på fyllinga, men slik deponering er nå forbudt, fordi det er en veldig dårlig løsning for miljøet. Deponier gir lukt, støv og fugleplager for omgivelsene, sigevann til grunnen, metangass til atmosfæren.  Forbrenning i kombinasjon med energiutnyttelse er til sammenlikning mye mer miljøvennlig, og summen av skadelige stoffer som slippes ut er mye mindre. Inntil vi finner en måte å leve på som ikke genererer avfall må vi derfor velge den minst miljøskadelige måten å behandle dette på: Forbrenning med energiutnyttelse.

For det andre: En ”tillatelse” er ikke det samme som en ”oppfordring”. Tvert imot framgår det av utslippstillatelsen at vi kontinuerlig skal arbeide for å gjøre utslippene så små som mulige, gjennom streng prosesskontroll og ved å benytte den beste teknologi som til enhver tid er tilgjengelig.  Det er en utfordring vi tar på ramme alvor. Og for at alle skal vite hva som foregår hos oss, vil vi legge alle utslippsrapporter ut på nettet så snart de foreligger, dvs like etter kl 09 mandag til fredag. Rapportene for lørdag og søndag kommer mandag morgen.

For det tredje, og dette har vi Fylkesmannens ord på: ”Med de vilkår som er fastsatt vil ikke anlegget medføre noen forurensing av betydning i området” (utslippstillatelsen, side 8). Selv om vi altså vil ha utslipp til luft av skadelige stoffer, er mengdene så små, og så strengt kontrollerte, at det ikke vil representere noe helseproblem. Undersøkelser gjort i Oslo viser at mengden farlige stoffer man får i seg ved å oppholde seg på det mest utsatte stedet ved forbrenningsanlegget i ett år(!) er mindre enn mengden farlige stoffer i én sigarett uten filter.

Til sist en liten pekefinger: Hvis du leser utslippstillatelsen nøye ser du at vi har fått lov til å slippe ut inntil 43 kilo tungmetaller pr år. Men det skyldes ikke at våre operatører driver gruvedrift i fjellet bak oss. Tungmetallene i våre utslipp kommer fra avfallet. Vi slipper ikke ut tungmetaller uten at noen der ute først har kastet batterier, lyspærer, elektronikk og lignende i den grå dunken, i stedet for å levere det på gjenvinningsstasjonen. Blir vi kvitt dette i avfallet vil også utslippene av tungmetaller gå mot null!

Godt nytt år!

Odd Terje Døvik
Adm dir